Carol Dweck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carol Dweck
Født17. okt. 1946[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelsePsykolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedBarnard College
Yale University (–1972) (akademisk grad: ph.d., studieretning: psykologi)[3]
NasjonalitetUSA
Medlem avNational Academy of Sciences (2012–)[4]
Utmerkelser
8 oppføringer
Career Achievement Award for Distinguished Psychological Contributions to Education (2009)[5]
APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (2011)[6]
James McKeen Cattell Fellow Award (2013)[7]
Yidan Prize (2017)
Donald T. Campbell Award (2008)[8]
William James Fellow Award (2020)[9]
Wilbur Cross Medal (2015)[3]
Atkinson Prize in Psychological and Cognitive Sciences (2016)[10]
ArbeidsstedUniversity of Illinois i Urbana-Champaign (1972–1989) (beskjeftigelse: associate professor, professor, felt for denne profesjonen: psykologi)[11]
Columbia University (1989–2004) (beskjeftigelse: professor, felt for denne profesjonen: psykologi)[11]
Stanford University (2004–) (beskjeftigelse: professor, felt for denne profesjonen: psykologi)[11]
FagfeltMotivasjon, psykologi
Kjent forGrowth mindset
Carol Dweck på Commons

Carol Susan Dweck (født 17. oktober 1946) er en amerikansk psykolog. Dweck er kjent for sitt arbeid med tankesett. Hun var på fakultet ved Columbia University, Harvard University og University of Illinois før hun begynte på Stanford University-fakultet i 2004.[12] Hun er stipendiat i Association for Psychological Science.[13]

Tidligere liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Dweck ble født i New York. Faren hennes jobbet i eksport-importbransjen og moren i reklamebransjen. Hun var eneste datter og mellomsøsken til tre barn. I sjette klasse ved P.S. 153 barneskole i Brooklyn, New York, ble elevene satt i rekkefølge etter IQ. Elever med høyest IQ-poengsum kunne slette tavlen, bære flagget eller ta et notat til rektors kontor. Dweck sa i et intervju i 2015: "På den ene siden trodde jeg ikke at en poengsum på en test var så viktig. På en annen side ønsker alle elever å lykkes i rammeverket som er etablert, så når jeg ser tilbake tror jeg at glorifisering av IQ var et sentralt punkt i utviklingen min." Hun ble uteksaminert ved Barnad College i 1967 hvor hun oppnådde en Ph.D. i psykologi ved Yale University i 1972.

Karriere og forskning[rediger | rediger kilde]

Dwecks første jobb etter utdanning var ved University of Illinois (1972-1981). Etter det begynte jobbet hun ved Harvards Laboratory of Human Development (1981-1985), før hun deretter returnerte til Illinois som full professor (1985-1989). Hun flyttet senere til Columbia University som William B Ransford psykologi professor i 1989. Siden 2004 har hun vært Lewis og Virgina Eaton-professor i psykologi ved Stanford University.

Tankesettarbeidet[rediger | rediger kilde]

Dweck har primære forskningsinteresser innen motivasjon, personlighet og utvikling. Hun underviser i motivasjon, personlighet og sosial utvikling.

Hennes kjernebidrag til sosialpsykologien er relatert til implisitte teorier om intelligens som er beskrevet i boken hennews fra 2006, «Mindset: The New Psychology of Success». Ifølge Dweck kan individer plasseres på et kontinuum i henhold til deres implisitte syn på hvor evnen kommer fra. Noen tror at suksess er basert på en medfødt evne. Disse har en "fast" teori om intelligens (fixed mindset). Andre som har troen på at suksess er basert på hardt arbeid, læring, trening og utholdenhet, sies å ha en "vekst" eller inkremntell" teori om intelligens. Enkeltindivider er ikke alltid klar over eget tankesett, men deres tankesett kan likevel bemerkes basert på hvilken oppførsel de har. Dette er spesielt tydelig i hvordan reaksjonen deres er på fiasko. Individer med en fast tenkemåte gruer seg til å mislykkes fordi det gir noe negativt til evnene. Individer med en tenkemåte basert på veksttankesettet har lite frykt for å mislykkes fordi de vet at ytelsen kan forbedres og at fra feil er det noe å lære. Begge tankesettene spiller viktig rolle i alles aspekter ved et individ sitt liv. Dweck hevder at teksttankesettet gir tillatelse til at en person kan leve et mindre stressende og mer suksessfullt liv. Dwecks definsjon på fast- og veksttankesettet fra et intervju i 2012 er som følgende:

I et tankesett som er fast tror elevene at de grunnleggene evnene, intelligensen og deres talenter er faste egenskaper. De har en begrenset mengde og det er det. Målet vil da bli å alltid se smart ut og aldri dumme seg ut. I et tankesett med vekst forstår elevene at talentene deres kan utvikles gjennom innsats, god undervisning og utholdenhet. De vet at ikke alle er like og at hvem som helst kan være Albert Einstein. De har en tro på at alle kan bli smartere dersom de jobber for det.[14]

Dette er viktig grunnet:

  • Enkeltindivider med et veksttankesett har større sannsynlighet å fortsette jobbe hardt til tross for tilbakeslag.
  • Enkeltindividers teorier om intelligens kan være påvirket av subtile miljøsignaler.

Som Dweck forklarer handler et veksttankesett ikke kun om egeninnsats. En vanlig misforståelse er å sette likhetstegn mellom veksttankesettet og innsatsen: "Veksttankesettet var ment å lukke ut prestasjonsgap, ikke skjule det. Det er om å fortelle sannheten om elvenes prestasjoner samtidig som en gjør noe med det, for å hjelpe han eller henne til å bli smartere."[15]

Dweck har advart mot faren ved å ære intelligens fordi det plasserer barn i et fast tanksett hvor de ikke vil bli utfordret fordi det kan føre til at de vil dumme seg ut eller gjøre feil. Hun sier: "Å rose barn sin intelligens skader motivasjon og ytelsen".[16] Rådet hennes er: "Hvis foreldre ønsker å gi barne en gave, er det beste å gjøre å lære opp barna til å elske utfordringer, bli fascinert av å gjøre feil, nyte innsatsen og fortsette å lære. På den måten trenger ikke barne å være slaver av gode tilbakemeldinger fordi de vil få en livslang måte å bygge opp og reparere egen selvtillit.[17]

Nylig arbeid[rediger | rediger kilde]

Dweck har vært professor i psykologi ved Stanford University siden 2004, og undervist i utviklingspsykologi, selvteorier og uavhengige studier.[18] I 2017 fortalte hun: "Jeg har nå utvilet en bred teori som plasserer motivasjon og dannelse av tankesettet (eller tro) i hjertet av sosial- og personlighetsutvikling."[19] Samme år publiserte hun en artikkel med tittelen: "Fra behov til må og representasjoner: Grunnlaget for en enhetlig teori om motivasjon, personlighet og utvikling."[20]

Utvalgte publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Dweck, C.S., & Bempechat, J. (1983). Children's theories of intelligence: Implications for learning. In S. Paris, G. Olson, and H. Stevenson (Eds.) Learning and motivation in children. Hillsdale, NJ: Erlbaum.
  • Dweck, C. S.; Chiu, C. Y.; Hong, Y. Y. (1995). "Implicit Theories: Elaboration and Extension of the Model". [21]
  • Heckhausen, J., & Dweck, C. S. (Eds.). (1998). Motivation and Self-regulation across the Life Span. Cambridge: Cambridge University Press.[22]
  • Dweck, C. S. (2000). Self-theories: Their Role in Motivation, Personality and Development. Philadelphia: Psychology Press[23]
  • Dweck, C. S. (2006). Mindset: The New Psychology of Success. New York: Random House.[24]
  • Elliot, A. J., & Dweck, C. S. (Rep. Eds.). (2007). Handbook of Competence and Motivation. New York: Guilford.[25]
  • Dweck, C. S. (2012). Mindset: How You Can Fulfill Your Potential. Constable & Robinson Limited.[26]

Heder[rediger | rediger kilde]

Dweck ble valgt inn i American Academy of Arts and Science i 2002 og til National Academy of Sciences i 2012.[27] Hun mottok «Distinguished Scientific Contribution Award» fra American Psychological Association i 2011. Den 19. september 2017 kåret den Hong Kong-baserte Yidan-prisen Dweck som en av de to første prisvinnere for å bli tildelt prisen for utdanningsforskning. Prisen inkluderer omtrent 3,9 millioner dollar.[28][29][30][31]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Dweck er gift med David Goldman, som er nasjonal teatersjef, kritiker, grunnlegger og direktør for National Center for New Plays ved Stanford University.[32]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Babelio, oppført som Carol S. Dweck, Babelio forfatter-ID 137387[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ cap.stanford.edu, besøkt 8. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b gsas.yale.edu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.apa.org, besøkt 8. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ apadiv15.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.psychologicalscience.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ spsp.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.psychologicalscience.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c profiles.stanford.edu, besøkt 8. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ "Being the First: Carol Dweck '67". Barnard College Arkivert 8. januar 2020 hos Wayback Machine.. 10. april, 2018. Besøkt 13. mai 2022.
  13. ^ "2019 APS Mentor Awards". April 2019. Besøkt 13. mai 2022.
  14. ^ "Stanford University's Carol Dweck on the Growth Mindset and Education". OneDublin.org. 19. juni 2012. Besøkt 14. mai 2022.
  15. ^ "Carol Dweck Revisits the 'Digital Nomad Life Lessons & Mindset'". Education Week, 22. september 2015.
  16. ^ (19. april 2011), "The words that could unlock your child", BBC News. Besøkt 14. mai 2022.
  17. ^ "Carol Dweck Biography" psychology.com. 18. juli 2016
  18. ^ Dweck, Carol S. – Department of Psychology Arkivert 10. april 2015 hos Wayback Machine., Stanford University
  19. ^ Dweck, C. (2017). "The Journey to Children's Mindsets–and Beyond". Child Development Perspectives. 11(2): 139–144. doi:10.1111/cdep.12225.
  20. ^ Dweck, C. S. (2017). "From needs to goals and representations: Foundations for a unified theory of motivation, personality, and development." Psychological review, 124(6), 689. doi:10.1037/rev0000082.
  21. ^ Psychological Inquiry. 6 (4): 322–333. doi:10.1207/s15327965pli0604_12. hdl:10722/44537.
  22. ^ Psychological Inquiry. 6 (4): 322–333. doi:10.1207/s15327965pli0604_12. hdl:10722/44537.
  23. ^ Dweck, Carol S. (2000). Self-theories : their role in motivation, personality, and development. Philadelphia, PA. ISBN 1-84169-024-4. OCLC 44401375.
  24. ^ Dweck, Carol S. (2006). Mindset : the new psychology of success (Første versjon.). New York: Random House. ISBN 1-4000-6275-6. OCLC 58546262.
  25. ^ Handbook of competence and motivation. Elliot, Andrew J., Dweck, Carol S. (Pbk. ed.). New York: Guilford Press. 2007. ISBN 978-1-59385-606-9. OCLC 163810853.
  26. ^ Dweck, Carol S. (2012). Mindset : how you can fulfilL your potential. London. ISBN 978-1-78033-200-0. OCLC 757931861.
  27. ^ Stanford Profiles: Carol Dweck. Stanford University.
  28. ^ "American Academy of Arts & Sciences Members 1780-Present" (PDF). amacad.org. 19. september 2017. Besøkt 13. mai 2022.
  29. ^ "Four APS Fellows Elected to the National Academy of Sciences". psychologicalscience.org. 2. mai 2012. Besøkt 13. mai 2022.
  30. ^ "Stanford professor Carol Dweck, pioneer of 'mindset' educational theory, awarded $4 million prize". SFGate.com. 19. september 2017. Besøkt 13. mai 2022.
  31. ^ "Stanford psychologist recognized with $4 million prize for education research". news.stanford.edu. 19. september 2017. Besøkt 13. mai 2022.
  32. ^ Krakovsky, Marina (March 1, 2007). "The Effort Effect – Article". Stanford Magazine. Besøkt 13. mai 2022.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carol_Dweck&oldid=23955565»