Carlo Landberg
| Carlo Landberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1848[1][2] Göteborg | ||
| Død | 21. juli 1924[3] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Orientalist, arabist, filolog | ||
| Nasjonalitet | Sverige[4][5] | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård | ||
Carlo Landberg (født Carl Landberg 24. mars 1848 i Göteborg, død 21. juli 1924 i Bern i Sveits) var en svensk orientalist som studerte arabisk. Han ble utnevnt til greve av kongen av Italia.
Liv[rediger | rediger kilde]
Landberg studerte først i Uppsala, men dro tidlig til Italia, først og fremst av helsemessige årsaker, og fortsatte studiene der. I 1871 deltok han på den internasjonale arkeologisk-antropologiske kongressen i Bologna og reiste året etter til Østen, blant annet for å studere arabisk. Han var mer enn 11 år på reiser i Syria, Arabia og andre steder, og utga samtidig en rekke bøker, blant annet en oversettelse av H. C. Andersens eventyr til arabisk.
Siden flyttet han til Leipzig for å studere arabisk under professor Fleischer og tok doktorgraden i 1883. På reisene sine hadde han oppdaget en mengde verdifulle håndskrifter, også noen avskrifter av tekster man trodde var gått tapt for alltid. Disse la han frem for orientalistkongressen i Leiden, hvor samlingen ble solgt til den nederlandske staten. Landberg utarbeidet selv en nøyaktig fortegnelse over samlingen. Samme år utga han en samling arabiske ordtak og talemåter.
Etter jordskjelvet på Ischia 28. juli 1883 forsøkte Landberg, som hadde giftet seg rikt, å avhjelpe nøden på øya. Som en anerkjennelse av dette arbeidet utnevnte kongen av Italia ham til greve. Kong Oscar II av Sverige bekreftet grevetittelen og sørget for at den ble gyldig også i Sverige. Siden kalte Landberg seg grev Carlo Landberg. Han ble dessuten svensk kammerherre, og fra 1888 var han Sveriges og Norges generalkonsul hos khediven i Kairo.
I 1889 organiserte han den internasjonale orientalistkongressen som ble avholdt i Stockholm og Kristiania, hvor han også var generalsekretær. I 1893 oppga han stillingen som generalkonsul for å dra ut på nye forskningsreiser. Vinteren 1898–99 var han en av lederne for den østerrikske ekspedisjonen til Sørarabia, men forlot ekspedisjonen på grunn av uenighet med D. H. Müller.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Carl (Carlo) Landberg», Svensk biografisk leksikon-ID 10980[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id landberg-carlo[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 153656772, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 30. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 26. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
(da) Schmidt, V.: «Landberg, Carl», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XXV, København: J. H. Schultz, 1928, s. 312–313.