Carla J. Shatz
| Carla J. Shatz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1947 USA | ||
| Beskjeftigelse | Nevrobiolog, universitetslærer, akademiker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Harvard Medical School Radcliffe College Harvard University (–1976) (akademisk grad: ph.d.)[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | David H. Hubel | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (1995–)[2] Det europeiske akademi for vitenskap og kunst American Academy of Arts and Sciences Royal Society (2011)[3] | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Gruber Prize in Neuroscience (2015)
Kavliprisen i nevrovitenskap (2016) Annual Review Prize Lecture (2011)[4] Mika Salpeter Lifetime Achievement Award (2009)[5] W. Alden Spencer Award (1996) Weizmann Women & Science Award (2000) Harveyprisen (2017)[6] Robert J. and Claire Pasarow Foundation Award for Distinguished Contributions to Neuropsychiatric Research (2013)[7] Kavliprisen Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary doctor of the École polytechnique fédérale de Lausanne Utenlandsk medlem av Royal Society (2011)[8] Ralph W. Gerard Prize (2011)[9] Champalimaud Vision Award (2016) | ||
| Arbeidssted | Stanford University University of California, Berkeley | ||
| Fagfelt | Nevrobiologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Kenneth D. Miller (–1989)[10] | ||
Carla Jo Shatz (født 1947) er en amerikansk nevrobiolog. Hun er innvalgt medlem av the American Academy of Arts and Sciences,[11] American Philosophical Society, National Academy Of Medicine og Det norske Videnskaps-Akademi.[11]
Hun var første kvinne som tok en doktorgrad i nevrobiologi ved Harvard University.[12][13] Hun fikk en fast stilling i grunnforskning ved Stanford Medical School og kom senere tilbake til Harvard for å lede universitetets institutt for nevrobiologi. I begge tilfeller var Shatz den første kvinne som ble ansatt i stillingen.[14][12]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Shatz ble uteksaminert fra Radcliffe College i 1969 med EN BA i kjemi. Hun fikk En MPhil-grad (Master of Philosophy) i fysiologi ved University College London i 1971 på et Marshall-stipend[15]. I 1976 fikk hun en PhD i nevrobiologi fra Harvard Medical School hvor hun studerte med nobelprisvinnerne David Hubel og Torsten Wiesel. Fra 1976 til 1978 tok hun postdoktorutdanning ved Harvards institutt for nevrovitenskap.
I 1978 flyttet hun til Stanford University, hvor hun begynte sine studier av utviklingen av pattedyrs syn. Hun ble professor i nevrobiologi i 1989. I 1992 flyttet hun sitt laboratorium til institutt for molekylær- og cellebiologi ved Universitetet I California, Berkeley, hvor hun ble en Howard Hughes Medical Institute-forsker i 1994. I perioden 1994–1995 var hun president i Society For Neuroscience og satt i rådet For Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1998 til 2001.
I 2000 ble Shatz utnevnt Til Nathan Marsh Pusey Professor i nevrobiologi ved Harvard Medical School. Hun ledet instituttet for nevrobiologi fra 2000 til 2017 og var den første kvinnen som gjorde det. Når det gjelder hennes avgang Fra Stanford, uttalte hun «jeg kunne ikke avslå [jobben] fordi jeg følte at jeg var på oppdrag for å representere kvinner på høyeste nivå.»[14][16] Shatz bidro til å utvikle Harvard Center for Neurodegeneration and Repair (nå kalt Harvard NeuroDiscovery Center[17]) og ledet Harvard Center For Brain Imaging.
Hun har for tiden (pr. 2023) professoravtaler både ved Harvards institutt for biologi (School Of Humanities and Sciences) og nevrobiologi (School Of Medicine). Hun er også Catherine Holman Johnson-direktør For Stanford Bio-X ved Stanford University. Hun er Sapp Family Provostial-professor og satt i juryen for Infosys-prisen i biovitenskap i 2011.[18]
Forskning[rediger | rediger kilde]
Shatz er en av pionerene som fastslo noen av de grunnleggende prinsippene for tidlig hjerneutvikling.[18] Hun fant ut at spontan aktivitet av nevron in utero er avgjørende for dannelsen av presise og ordnede nevrale forbindelser i sentralnervesystemet.[19] Hun oppdaget at bølger av spontan aktivitet i netthinnen kan endre genuttrykk og styrken av synaptiske forbindelser.[20] I 2000 identifiserte Shatz og hennes kolleger MHC-klasse I-molekyler som viktige for nevroplastisitet, en overraskende ny rolle for molekyler som tidligere var antatt å ha bare immunsystemfunksjon.[21][22]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Shatz har mottatt følgende priser og utmerkelser:
- 1985 Society For Neuroscience Young Investigator Award[23]
- 1993 Silvo Conte-Prisen, Statens Institutt For Rusmiddelforskning[24]
- 1995 Charles A. Dana Award For Banebrytende Prestasjoner innen Helse og Utdanning[23]
- 1997 Alcon Award For Fremragende Bidrag til Visjonsforskning[23]
- 1999 Bernard Sachs-Prisen fra Child Neurology Society[23]
- 2000 Weizmann Women Science Award[25]
- 2006 Gill-Prisen I Nevrovitenskap[23]
- 2009 Mika Salpeter Lifetime Achievement Award[26]
- 2011 Ralph W. Gerard-Prisen I Nevrovitenskap[27]
- 2013 Mortimer D. Sackler-Prisen For Fremragende Prestasjoner Innen Utviklingspsykobiologi[28]
- 2015 Gruberprisen I Nevrovitenskap[29]
- 2016 Kavliprisen i Nevrovitenskap[30]
- 2016 Champalimaud Foundation Visjon Award.[31]
- 2017 Harvey-Prisen i Vitenskap og Teknologi[32]
Hun er blitt innvalgt i en rekke profesjonelle og vitenskapelige samfunn:
- American Academy of Arts and Sciences (1992)
- National Academy of Sciences (1995)
- American Philosophical Society (1997)
- National Academy of Medicine (1999)
- Foreign Member of the Royal Society of London (2011)[33]
- Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (2023).[34]
I 1997 ble hun invitert av president Bill Clinton og Hillary Clinton for å forelese på the White House Conference on Early Childhood Development and Learning.[35]
Referanser og noter[rediger | rediger kilde]
- ^ profiles.stanford.edu, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nasonline.org, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.physoc.org, besøkt 12. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sfn.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ harveypz.net.technion.ac.il[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Science Careers», utgitt 3. mai 2013, besøkt 14. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sfn.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ ProQuest document ID 303780772[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Carla Jo Shatz». Besøkt 9. desember 2021.
- ^ a b «An Interview with Carla Shatz – Harvard's First Female Neurobiology Chair».
- ^ «Neurobiologist Carla Shatz shares her perspective – Scope Blog». Arkivert fra originalen 23. juli 2019. Besøkt 23. desember 2017.
- ^ a b Davies, Daniel M. Compatibility Gene. Allen Lane. s. 150. ISBN 978-1846145148.
- ^ «The Marshall Scholarship is a postgraduate scholarship for "intellectually distinguished young Americans [and] their country's future leaders" to study at any university in the United Kingdom» Kilde: https://www.marshallscholarship.org/
- ^ Gjengitt på originalspråket i Davies, s. 150: «I couldn't turn [the job] down because I felt I was on a mission to represent women at the highest levels.»
- ^ «Harvard NeuroDiscovery Center». Arkivert fra originalen 1. desember 2022. Besøkt 17. februar 2023.
- ^ a b «Infosys Prize - Jury 2011 - Prof. Carla J. Shatz». www.infosysprize.org (engelsk). Besøkt 28. februar 2023.
- ^ «Ocular dominance in layer IV of the cat's visual cortex and the effects of monocular deprivation».
- ^ «Requirement for cholinergic synaptic transmission in the propagation of spontaneous retinal waves».
- ^ «Functional requirement for class I MHC in CNS development and plasticity».
- ^ «Molecules key to immune system also play role in brain». Besøkt 23. desember 2017.
- ^ a b c d e «Society for Neuroscience». Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «2010 Keynote – Carla Shatz». Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Weizmann Women in Science Award Recipients». Arkivert fra originalen 11. september 2019. Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Society for Neuroscience Announces Science Achievement Awards». Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Ralph W. Gerard Prize in Neuroscience Recognizes Outstanding Contributions of Carla Shatz». Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Pioneer in Neural Development Carla Shatz, PhD, Wins Prestigious Prize». Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Carla Shatz, 2015 Neuroscience Prize, Laureate Profile». Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Carla Shatz wins Kavli Neuroscience Prize». Besøkt 14. desember 2021.
- ^ «Carla Shatz wins the 2016 Antonio Champalimaud Vision Award!». Besøkt 23. desember 2017.
- ^ Collins, Nathan. «Shatz wins Harvey Prize in Science and Technology». Besøkt 30. september 2021.
- ^ «Carla Shatz». Besøkt 23. desember 2017.
- ^ «Doktorpromosjon 2023 - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 10. mars 2023.
- ^ «White House Conference on Early Childhood Development & Learning». Besøkt 23. desember 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Carla Shatz». Besøkt 14. desember 2021.
- McElhinny, Kelli. «Science2006:Feel the Power – University of Pittsburgh». Besøkt 14. desember 2021.