Carl Ludvig von Schantz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Ludvig von Schantz
Carl Ludvig von Schantz x Arvid Karlsteen.jpg
Født15. mai 1681Rediger på Wikidata
StockholmRediger på Wikidata
Død25. mars 1734Rediger på Wikidata (52 år)
Beskjeftigelse Arkeolog, assessor, tegnerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Klara kyrka, Stockholm, 1727. Kopperstick av Carl Ludvig von Schantz efter förlaga av den hollandske kopperstikkeren, etseren og tegneren Johannes van den Aveelen. Illusjon i Jöran Nordbergs bok Sankta Clara minne, som ble utgitt 1727.

Carl Ludvig von Schantz (født 15. mai 1681 i Stockholm, død 25. mars 1734) var en svensk arkeolog og embetsmann.[1]

Carl Ludvig von Schantz var sønn av Ludvig von Schantz og Christina Fineman og giftet seg første gang i 1715 med Hedvig Eleonora Törnhielm og andre gang i 1720 med Elias Brenners datter Maria Aurora. Han skal ha fått en beskyttet oppvekst med ekstra mye undervisning i tegning. Han ble satt som tegner ved Antikvitetsarkivet i 1703 og ble utnevnt til assessor samme sted i 1719. I tiden han var tegner studerte han ved siden v sine arbeidsoppgaver genealogi, heraldikk, numismatikk og runologi. De kunnskapene han skaffet seg innen heraldikken brukte han da han utformet slektsvåpen til familier som nylig var blitt adlet. Men da Nils Tungelfeldt fikk enerett på å skape heraldiske våpen i 1718 ble han tvunget til å slutte med denne typen bigeskjeft. Hans forskning om runeskrift resulterte i en avhandling om primstaven, som oppbevares ved Kungliga biblioteket. Han skrev også det lite kildekritisk genealogiske verket Matrikel öfwer Sweriges rikes ridderskap och adel (1731)[2].

Noen av hans tegninger var med som illustrasjoner i Jöran Nordbergs bok S. Clara minne som ble utgitt i 1727[3]. Carl Ludvig von Schantz skrev for øvrig en ættebok over eldre og nyere svenske familier, to slektstavler over den Helmfeltske ætten, en redegjørelse for Cronstedtske myntkabinettet med mere. Arbeidene ble imidlertid ikke trykte. Han etterlot seg et dyrebart bibliotek som delvis var arvet fra svigerfaren Mårten Törnhielm.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]