Carl Berner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Carl Christian Berner)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Carl Berner» har flere betydninger.
Carl Berner
Carl Berner d.e. - før 1905 - Mittet & Co. - Oslo byarkiv - A-70011 Ua 0001 008.jpg
Født20. november 1841[1]
Christiania
Død25. mai 1918[1] (76 år)
Christiania
Gravlagt Vestre gravlund
Far Oluf Steen Julius Berner
Barn Jørgen Berner, Carl Berner
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Skoledirektør
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden, Dannebrogordenen, Æreslegionen, 7. juni-medaljen, Kroningsmedaljen 1906
Venstres formann
1903–1909
ForgjengerLars Holst
EtterfølgerGunnar Knudsen
Stortingspresident
1898–1909
Norges kirke- og undervisningsminister
1892–1893
RegjeringSteen I
ForgjengerVilhelm Andreas Wexelsen
EtterfølgerAnton Christian Bang
Stortingsrepresentant
1886–1903; 1904–1909
ValgkretsBergen; Sarpsborg
Carl Berner på Commons
Karikatur av Andreas Bloch i «Korsaren» fra 1905. Stortingspresident Berner beskytter Amandus Schibsted i Aftenposten og Nils Vogt i Morgenbladet mot Ola Thommessen fra Verdens gang.

Carl Christian Berner (født 20. november 1841 i Christiania, død 25. mai 1918 i Christiania) var en norsk skoledirektør og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget 1886–1909, kirke- og undervisningsminister 1892–1893 og Venstres formann 1903–1909. Ifølge Leiv Mjeldheim personifiserte Berner det nasjonale samholdet og fikk ry som politisk brobygger da han var stortingspresident ved unionsoppløsningen i 1905.[2] Av yrke hadde han ulike stillinger i skoleverket, blant annet som den første direktøren ved Bergen tekniske skole 1875–1891.[3]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Christiania i 1841 som sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–1855) og Marie Louise Falkenberg (1816–1841). Han ble tidlig foreldreløs idet moren døde tre uker at han ble født, stemoren da han var åtte år og faren da Carl Berner var knapt 14 år.[2] Han bodde deretter en tid i Larvik hos morens familie og tok studenteksamen i der i 1859.[2] Berner studerte videre realfag, dog uten å avlegge noen eksamen, ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han forøvrig tok graden cand.philos. i 1861.[2][4]

Etter studiene utnyttet Berner sine kunnskaper som lærer ved forskjellige skoler i Christiania, blant annet ved Gjertsens skole fra 1865 og ved Aars og Voss' skole fra 1866. Han tok også aktivt del i studentpolitisk arbeid, herunder som formann i Det Norske Studentersamfund 1867–1868. På denne tiden tilhørte han en krets av nasjonal-demokratiske opposisjonelle bestående av blant andre Ernst Sars, Aasmund Olavsson Vinje og Hagbart Berner.[2] Carl Berner var inspektør ved Aars og Voss' skole fra 1874, men senere samme år ble han ansatt som den første direktøren ved Bergen tekniske skole. Fra 1885 var han politiker på heltid, men fortsatte formelt som skoledirektør inntil 1891.[3] I 1899 ble Berner utnevnt til embedet som stempelpapirforvalter, og fikk dermed i oppgave å forvalte og forhandle stempelmerker (stempelavgift).

Berner giftet seg med Olivia Mathilde Jacobine Berner (1841–1919), datter av garvermester Jørgen Haslef Berner (1811–1892) og Jørgine Smith (1808–1887), i 1868 og ble far til arkitektene Jørgen Haslef Berner (1873–1955) og Carl Berner (1877–1943).

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Carl Berner var statsråd og sjef for Kirkedepartementet fra juli 1892 til mai 1893 i Johannes Steens første regjering.

Han var stortingsrepresentant i tiden 1886–1909. Berner var Venstres parlamentariske leder 1889–1893 og 1898–1906. Han var stortingspresident fra 1898 til 1909, og var president 7. juni 1905.

Han var medlem av Den norske Nobelkomite 1904–1918.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Berner-familiens grav på Vestre gravlund i Oslo

Berner ble 29. november 1905 tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt storkorset av Dannebrogordenen (Danmark), storkorset av Æreslegionen (Frankrike), 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.[2]

Carl Berners plass, som er et av Oslos mest biltrafikkerte veikryss, er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Carl Christian Berner, Carl_Berner_-_1
  2. ^ a b c d e f «Carl Berner». Norsk biografisk leksikon. 
  3. ^ a b «Carl Berner, 1905 og HiB». Høgskolen i Bergen. 19. januar 2005. 
  4. ^ «Carl Christian Berner». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

V • D • R
Venstres ledere

Johan Sverdrup (1884) · Ole Anton Qvam (1884–89) · Johannes Steen (1889–93) · Viggo Ullmann (1893–94) · Ole Anton Qvam (1894–96) · Viggo Ullmann (1898–1900) · Lars Holst (1900–03) · Carl Berner (1903–09) · Gunnar Knudsen (1909–27) · Johan L. Mowinckel (1927–40) · Jacob S. Worm-Müller (1945–52) · Bent Røiseland (1952–64) · Gunnar Garbo (1964–70) · Helge Seip (1970–72) · Helge Rognlien (1972–74) · Eva Kolstad (1974–76) · Hans H. Rossbach (1976–82) · Odd Einar Dørum (1982–86) · Arne Fjørtoft (1986–90) · Håvard Alstadheim (1990–92) · Odd Einar Dørum (1992–96) · Lars Sponheim (1996–2010) · Trine Skei Grande (2010–)

V • D • R
Ledere

Bernhard Getz (1900-01) · Jørgen Løvland (1901–21) · Hans Jacob Horst (1922) · Fredrik Stang (1922–40) · Gunnar Jahn (1941–43) · C.J. Hambro (1945) · Gunnar Jahn (1945-66) · Nils Langhelle/Bernt Ingvaldsen (1967) · Aase Lionæs (1968–78) · John Sanness (1979–81) · Egil Aarvik (1982–89) · Gidske Anderson (1990) · Francis Sejersted (1991–99) · Gunnar Berge (2000–02) · Ole Danbolt Mjøs (2002–08) · Thorbjørn Jagland (2009–15) · Kaci Kullmann Five (2015–2017) · Berit Reiss-Andersen (2017–)

Medlemmer

Løvland (1901–21) · Lund (1901–12) · Bjørnson (1901–06) · Steen (1901–04) · Horst (1901–30) · Carl Berner (1905–18) · Hagerup (1907–20) · Hanssen (1913–39) · Koht (1918–42) · Stang (1921–40) · Konow (1922–24) · Knudsen (1924) · Mowinckel (1925–36) · Thallaug (1931–33) · Lange (1934–39) · Jahn (1938–66) · Braadland (1938–48) · Vassbotn (1938–39) · Hambro (1940–63) · Tranmæl (1940–63) · Lange (1945–48) · Oftedal (1946–47) · Ingebretsen (1946) · Lionæs (1949–78) · Natvig-Pedersen (1964–66) · Langhelle (1964–67) · Lyng (1964–65) · Wikborg (1965–69) · Ingvaldsen (1967–75) · Refsum (1967–72) · Rognlien (1967–73) · Sanness (1970–81) · Hovdhaugen (1973) · Aarvik (1974–89) · Haugeland (1974–84) · Lindebrække (1976–81) · Germeten (1979–84) · Anderson (1982–93) · Sejersted (1982–99) · Nordli (1985–96) · Stålsett (1985–2002) · Sandegren (1990–96) · Kristiansen (1991–94) · Kvanmo (1991–2002) · Rønbeck (1994–2011) · Berge (1997–2002) · Kostøl (1997) · Ytterhorn (2000–) · Mjøs (2003–08) · Furre (2003–08) · Five (2003–2017) · Jagland (2009–) · Valle (2009–14) · Reiss-Andersen (2011–) · Syse (2015–) · Jørstad (2017) · Enger (2018–) · Toje (2018–)

Sekretærer

Christian Lous Lange (1901–09) · Ragnvald Moe (1910–45) · August Julius Casse Schou (1946–73) · Tim Greve (1974–77) · Jakob Sverdrup (1978–89) · Geir Lundestad (1990–2015) · Olav Njølstad (2015–)

Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Berner&oldid=18738308»