Caproni Ca.3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Caproni Ca.3

Caproni Ca.3 var et italiensk tungt bombefly fra første verdenskrig og etterkrigstiden. Det var den siste versjonen av serien som begynte med Caproni Ca.1 i 1914.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Ca.3 var et tre-motors biplan bygget av tre, dekket med stoff. Mannskapet på fire satt i en åpen sentral cockpit (en skytter og to piloter foran og bak disse en skytter/mekaniker). Skytteren bemannet maskingeværet, stående i et beskyttende «bur» i front av propellen. Ca.3 hadde konvensjonelt understell, dobbelte hovedhjul under hver motor og en haleski under hver bom. Et kraftig dobbelt nesehjul forhindret skadelige og farlige velt forover.

Bestykningen bestod av to til fire Revelli 6,5 mm eller 7,7 mm maskingevær, en i front og en, eller noen ganger to eller også tre øverst. Bomber var opphengt under skroget.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Caproni Ca.33 c. 1920-tallet
Nesen på en Caproni Ca.33, utstilt på Vojenské Historické Múzeum, Piešťany, Slovakia, 2007

Prototypen fløy i slutten av 1916 og ble snart satt i produksjon. Det hadde en 450 hk motor. Mellom 250 og 300 av disse flyene ble bygget og levert til den italienske hæren og marinen (til marinen som en torpedobomber), og den til den franske hæren. Sent i krigen bygget Robert Esnault-Pelterie typen på lisens i Frankrike.

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Ca.1 ble tatt i buk av den italienske hæren på midten av 1915, og ble brukt første gang 20. august 1915 i et angrep på den østerrikske flybasen Aisovizza. 15 bombeskvadroner ble etter hvert utstyrt med Ca.1, Ca.2, og Ca.3 bombefly, for det meste bombing av mål i Østerrike-Ungarn. Den 12. skvadron opererte i Libya. I 1918 opererte tre skvadroner i Frankrike.

Bortsett fra den italienske hæren, ble originale og lisens-bygde eksempler brukt av Frankrike. De ble også brukt av den Amerikanske Expeditionary Force. Det har vært noe forvirring når det gjelder bruk av Ca3 i den Britiske Royal Naval Air Service. RNAS fikk seks av de større triplane Ca4s og brukte Ca3.[1] De bitiske Ca4 ble ikke brukt operativt og ble sendt tilbake til Italia etter krigen.

Noen av de Ca.36 som fortsatte etter krigen var fortsatt i tjeneste lenge nok til å se Benito Mussolinis første angrep i Nord-Afrika.

Dette flyet er også husket for en tragedie 4. mai 1919, som drepte den franske general Dr. Milan Rastislav Stefanik, som var krigsminister i den Tsjekkiske Republikk på den tiden. Ulykken skjedde ved landingen et fly ved Campoformido i nærheten Udine i Bratislava (hovedstaden i Slovakia). Under første landingsforsøk bestemte piloten at bakken var for våt til å lande på, så han økte kraften på motorene og begynte å gå inn for ny landing på et område som viste seg å være tørt. Mens han gjorde det eksploderte en av motorene slik at flyet gikk i bakken. General Stefanik og de tre italienske mannskapene ble erklært døde på stedet. En påfølgende undersøkelse fastslo at den mest sannsynlige årsaken til feil på motoren var en svikt i motorens kjølesysyem, sannsynligvis forårsaket av økt belastning grunn av pilotens plutselige kraftøking etter den avbrutte landingen. Det var påstander om at et tsjekkisk anti-luftskyts hadde skutt på flyet, enten fordi de trodde flyet var italiensk eller at de hadde gjort det som en del av en konspirasjon for å se general Stefanik drept, for å hindre ham i å oppmuntre til foreslåtte endringer i den tsjekkiske regjering. Disse påstandene ble aldri bevist, og svikt i motorens kjøling ble allment akseptert som den beste forklaring på ulykken.

Operatører[rediger | rediger kilde]

 Argentina
  • Det argentinske flyvåpen
ItaliaItalia
 Frankrike
USA USA

Overlevende og reproduksjoner[rediger | rediger kilde]

Ca.3 på italiensk Air Force Museum, 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kenneth Munson writing in Bombers 1914-19, Blandford 1968