Canada Cup i ishockey 1987

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Canada Cup i ishockey 1987
1987 Labatt Canada Cup
Arrangement
ArrangørNHL og NHLPA
Dato28. august15. september 1987
Lag i turneringen6
VertslandCanadas flagg Canada
USAs flagg USA
Vertsbyer7
Arenaer7
Mester  Canada (3. tittel)
Finalist Sovjetunionen
Turneringsstatistikk
Kamper20
Mål139  (6.95 i snitt)
Tilskuere188 231  (9 412 i snitt)
ToppscorerCanadas flagg Wayne Gretzky (CAN)
(21 poeng)
Most valuable playerCanadas flagg Wayne Gretzky (CAN)
Navigasjon
1984 1991

Canada Cup i ishockey 1987 (engelsk: 1987 Canada Cup, fransk: Coupe Canada 1987) var den fjerde utgaven av Canada Cup, en profesjonell ishockeyturnering for landslag arrangert av National Hockey League (NHL).

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Syv vertsbyer ble valgt for turneringen: seks byer i Canada (Calgary, Halifax, Hamilton, Montréal, Regina og Sydney) og én i USA (Hartford). På grunn av manglende interesse i måtte arrangørene flytte en rekke kamper til andre byer med mindre arenaer.

Albertas flagg Calgary, Alberta
Canada Cup i ishockey 1987 (Nord-Amerika)
Nova Scotias flagg Halifax, Nova Scotia
Olympic Saddledome Halifax Metro Centre
Kapasitet: 19 289 Kapasitet: 10 595
Ontarios flagg Hamilton, Ontario Connecticuts flagg Hartford, Connecticut
Copps Coliseum Hartford, Connecticut
Kapasitet: 17 383 Kapasitet: 15 635
Québecs flagg Montréal, Québec Saskatchewans flagg Regina, Saskatchewan
Forum de Montréal Regina Agridome
Kapasitet: 17 959 Kapasitet: 7 000
Nova Scotias flagg Sydney, Nova Scotia
Centre 200
Kapasitet: 4 881

Lag[rediger | rediger kilde]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjoner N/A 2  Canada
 USA
De fire beste europeiske lagene
ved ishockey-VM 1987
3. mai 1987 Østerrikes flagg Østerrike 4  Finland
 Sovjetunionen
 Sverige
 Tsjekkoslovakia
I alt 6

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

Turneringsformatet var det samme som i 1984. Turneringen ble spilt etter NHLs regler fremfor IIHF.

Spilleformat[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet skulle de seks lagene spille en enkelt round robin. De fire beste lagene avanserte til semifinalene, mens de to lavest rangerte lagene var slått ut av turneringen. I semifinalene skulle nummer et i gruppen spille mot nummer fire, mens nummer to skulle spille mot nummer tre (altså 1 mot 4, 2 mot 3). Vinnerne av semifinalene avanserte til finalen, som ble spilt som en «best av tre»-serie.

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:

  • 2 poeng for seier i ordinær tid
  • 1 poeng for uavgjort
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet[rediger | rediger kilde]

Hvis to lag hadde lige mange poeng vil deres plassering avgøres av følgende tiebreakprosedyre:

  • Innbyrdes oppgjør mellom lagene
  • Målforskjell
  • Høyest antall scorede mål

Forlenget spilletid i sluttspillskamper[rediger | rediger kilde]

Hvis en semifinalekamp eller finalekamp ikke var avgjort etter ordinær spilletid skulle det i likhet med Stanley Cup-sluttspillet spilles et uendelig antall overtidsperioder 20 minutter hver. Kampen ble først avgjort når et av lagene scoret («sudden death»).

Dommere[rediger | rediger kilde]

Følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen.[1] Ettersom at turneringen ble arrangert av NHL var hovedparten av dommerne fra NHL.

Hoveddommere
Canadas flagg Canada Don Koharski
Finlands flagg Finland Karl-Gustav Kaisla
Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia Vladimír Šubrt
USAs flagg USA Mike Noet
Paul Stewart

Linjedommere
Canadas flagg Canada John D'Amico
Ron Finn
Swede Knox
Randy Mitton
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen Mikhail Galinovskij
Sveriges flagg Sverige Sven-Olof Lundström
USAs flagg USA Gord Broseker
Kevin Collins

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Canada 5 3 2 0 19 13 +6 8 Avansement til semifinale
2  Sovjetunionen 5 3 1 1 22 13 +9 7
3  Sverige 5 3 0 2 17 14 +3 6
4  Tsjekkoslovakia 5 2 1 2 12 15 −3 5
5  USA 5 2 0 3 13 14 −1 4
6  Finland 5 0 0 5 9 23 −14 0
Kilde: Podnieks og Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 375.[2]
28. august 1987
18:00 MDT
Canada 4 – 4
(2–2, 1–1, 1–1)
 TsjekkoslovakiaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 8 458
28. august 1987
19:30 EDT
Finland 1 – 4
(0–0, 0–1, 1–3)
 USACivic Centre Coliseum, Hartford
Tilskuere: 8 508

29. august 1987
12:00 MDT
Sverige 5 – 3
(3–1, 1–2, 1–0)
 SovjetunionenOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 3 055

30. august 1987
20:00 EDT
Finland 1 – 4
(0–2, 1–2, 0–0)
 CanadaCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 9 624

31. august 1987
12:00 CST
Sovjetunionen 4 – 0
(2–0, 1–0, 1–0)
 TsjekkoslovakiaRegina Agridome, Regina
Tilskuere: 5 477
31. august 1987
19:30 EDT
USA 5 – 2
(1–0, 3–1, 1–1)
 SverigeCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 4 474

2. september 1987
12:00 CST
Tsjekkoslovakia 0 – 4
(0–1, 0–1, 0–2)
 SverigeRegina Agridome, Regina
Tilskuere: 4 670
2. september 1987
12:00 ADT
Sovjetunionen 7 – 4
(3–3, 3–0, 1–1)
 FinlandHalifax Metro Centre, Halifax
Tilskuere: 3 262
2. september 1987
20:00 EDT
USA 2 – 3
(1–0, 0–2, 1–1)
 CanadaCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 17 026

4. september 1987
14:00 ADT
Tsjekkoslovakia 5 – 2
(2–0, 2–0, 1–2)
 FinlandCentre 200, Sydney
Tilskuere: 4 500
4. september 1987
19:30 EDT
Sovjetunionen 5 – 1
(2–0, 1–1, 2–0)
 USACivic Centre Coliseum, Hartford
Tilskuere: 14 838
4. september 1987
20:00 EDT
Canada 5 – 3
(2–2, 1–0, 2–1)
 SverigeForum de Montréal, Montréal
Tilskuere: 12 360

6. september 1987
12:00 ADT
Sverige 3 – 1
(1–0, 1–0, 1–1)
 FinlandCentre 200, Sydney
Tilskuere: 4 500
6. september 1987
16:00 ADT
USA 1 – 3
(0–1, 1–1, 0–1)
 TsjekkoslovakiaCentre 200, Sydney
Tilskuere: 4 500
6. september 1987
20:00 EDT
Canada 3 – 3
(1–0, 1–3, 1–0)
 SovjetunionenCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 17 026

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Utslagsrunder[rediger | rediger kilde]

Semifinaler Finaler
 
1   Canada 5  
4   Tsjekkoslovakia 3  
  A1   Canada 6 OT 6 2OT 6
  A2   Sovjetunionen 5 5 5
2   Sovjetunionen 4
3   Sverige 2  

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

8. september 1987
20:00
Sovjetunionen 4 – 2
(1–0, 2–1, 1–1)
 SverigeCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 7 051

9. september 1987
20:00
Canada 5 – 3
(0–2, 3–0, 2–1)
 TsjekkoslovakiaForum de Montréal, Montréal
Tilskuere: 10 262

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble spilt som en «best av tre»-serie. Canada ble mestre etter å ha slått Sovjetunionen 2–1 i kamper.

11. september 1987
20:00
Sovjetunionen 6 – 5 OT
(3–1, 1–1, 1–3, 1–0)
 CanadaForum de Montréal, Montréal
Tilskuere: 14 588
13. september 1987
20:00
Canada 6 – 5 2OT
(3–1, 1–2, 1–2, 0–0, 1–0)
 SovjetunionenCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 17 026
15. september 1987
20:00
Gullmedalje Canada 6 – 5
(2–4, 3–0, 1–1)
 Sovjetunionen SølvmedaljeCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 17 026

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering:

Nr. Lag
 Canada
2.  Sovjetunionen
3.  Sverige
4.  Tsjekkoslovakia
5.  USA
6.  Finland

Canada Cup-mester 1987


Canada
3. tittel

Spillere: – – .
Trener: .

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Allstar-lag og MVP[rediger | rediger kilde]

Posisjon Spiller
Målvakt Canadas flagg Grant Fuhr (CAN)
Back Canadas flagg Ray Bourque (CAN)
Back Sovjetunionens flagg Vjatsjeslav Fetisov (URS)
Løper Sovjetunionens flagg Vladimir Krutov (URS)
Løper Canadas flagg Wayne Gretzky (CAN)
Løper Canadas flagg Mario Lemieux (CAN)
Mest verdifulle spiller Canadas flagg Wayne Gretzky (CAN)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. J. Anderson (2005). The Canada Cup of Hockey − Fact and Stat book. Victoria, British Columbia: Trafford Publishing.
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005. Norderstedt, Tyskland: Books on Demand.
  • Joe Pelletier, Patrick Hounda (2003). The World Cup of Hockey – A History of Hockey's Greatest Tournament. Toronto, Ontario: Warwick Publishing.
  • Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. 665–681. 
  2. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. 375. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]