Calixtuskatakombene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gravnisje i Calixtuskatakombene
Den gode hyrde, fra katakombene, 200-tallets midte.
Dåpsscene, 200-tallet.
Kristne holder gudstjeneste i katakombene.

CalixtuskatakombeneVia Appia Antica er den eldste av de 60 forskjellige katakombene som finnes i Roma. De omfatter ca. 20 kilometer ganger med gravnisjer. De er navngitt etter pave Callistus I (Calixtus) som var pave i Roma omkring 217-222.

De tidligste kristne ble begravet på hedenske gravplasser, men når man ønsket egne gravplasser var det dels fordi man dyrket forestillingen om de dødes oppstandelse på dommedag. Med felles egne graver ønsket man å uttrykke samhørighet med trosfeller og, ikke minst, nærheten til martyrer og helgener. Dels hang det sammen med at kristendommen var en forfulgt religion i Romerriket frem til 313, enten ved fysiske forfølgelser eller med forskjellige diskriminerende eller begrensende tiltak. Man ønsket å kunne dyrke sin tro avsides og diskret i tider det var klokest, og katakombene har også vært et sted hvor det er blitt holdt gudstjeneste og feiret nadverd.

Frem til goternes og vandalernes invasjon av Roma i folkevandringstiden var katakombene valfartssteder grunnet de helgener som lå begravet her, men på grunn av de herjende vandalene ble relikviene flyttet inn til byen, og katakombene mistet sin betydning frem til slutten av 1800-tallet, da arkeologer gjenoppdaget dem.

Inne i Calixtuskatakombene er «det lille Vatikan», som er et begravelsessted for ni paver som er blitt utvidet til et rom for gudstjeneste. Blant pavene i denne Cripta dei Papi (pavenes krypt) begravde man blant annet pavene Pontianus, Anterus, Fabianus, Lucius I, Sixtus II og Eutychianus.

Dessuten finnes en krypt hvor denhellige Cecilia var begravd. Her ses også gravsteinen etter pave Lucius I,[1] hvis kranium mentes å være oppbevart i Roskilde domkirke i Danmark, innen den kom til Sankt Ansgars kirke i København. Hodeskallen er imidlertid senere blitt avslørt som et falsum.[2]

Katakombene et godt sted for å få et inntrykk av den tidligere kristne kunst og dens motiver. De tidlige kristne brukte mange symboler og enkle motiver. Dels var det fordi motivene var som et kodespråk som kun var kjent for en indre krets – og dels gjorde de enkle motivene det også mulig for alminnelige mennesker å kopiere motivene for eksempel på familiemedlemmers graver i katakombene.

Noen av de viktigste motivene er:

  • Den gode hyrde med et lam omkring skuldrene – et symbol for Kristus.
  • Χ (chi) og Ρ (rho) – monogram for Kristus på gresk.
  • Α (alfa) og Ω (omega) – Kristus som begynnelsen og enden.
  • Fisken – fra gresk Ichthys – «Jesus Kristus, Guds sønn, frelser».
  • Duen med en olivengren – sjelen som finner frelse og guddommelig fred (Noa).
  • Fugl Føniks, som reiser seg av asken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The crypt of the Popes». The Christian Catacombs of Rome. Istituto Salesiano San Callisto. 
  2. ^ «Sankt Lucius' hovede [sic] er slet ikke hans». historie-online.dk. Dansk Historisk Fællesråd. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reardon, Wendy J. 2004. The Deaths of the Popes. Macfarland & Company, Inc. ISBN 0786415274
  • Carragáin, Éamonn Ó; Neuman de Vegvar, Carol L. (2007). Roma felix: formation and reflections of medieval Rome. Ashgate Publishing, Ltd.. pp. 59. ISBN 0754660966. Retrieved May 26, 2009.

Koordinater: 41°51′19″N 12°30′53″Ø