Bruno Caliciuri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Cali (sanger)»)
Bruno Caliciuri
Født28. juni 1968[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Perpignan
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Musikalsk karriere
PseudonymCali
SjangerFransk musikk, Rock
PlateselskapDelabel
NettstedCali sin offisielle nettside
IMDbIMDb

Cali på konsert i Paris, 2008

Bruno Caliciuri, som går under artistnavnet Cali, (født 28. juni 1968 i Vernet-les-Bains) er en fransk sanger/tekstskriver.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Cali har røtter fra Italia, men også fra Spania, Frankrike og Belgia. Bestefaren hans, Giuseppe Caliciuri, var fra Calabre i Italia, ble med i Brigades internationales for å kjempe mot Francisco Franco, noe Cali var veldig stolt av. Han flyttet senere til Barcelona i Spania, hvor han giftet seg med Maria Pilar og fikk en sønn og en datter – Vincent, faren av Cali, og tanten hans Marie-Lou. På scenen har Cali tatt med seg noe av motet av faren og oppfordrer ofte folk til å kjempe for viktige saker, som for eksempel rettighetene til utlendinger i Frankrike.

Bruno Caliciuri liker veldig godt rock som Simple Minds, The Waterboys og The Clash, og franske sangere som Léo Ferré, Jacques Brel og Miossec. Han har også viet 17 år av livet sitt til rugby, i klubben Perpignan. Han bestemte seg for å gi opp rugby på høyt nivå etter en minneverdig konsert av U2Palais des Sports, Toulouse i 1984.

De Bruno Caliciuri jobber med profesjonelt er hovedsakelig også hans nære venner, mange av dem er også fra Vernet-les-Bains, som han er fra. Cali har også stiftet veldedighetsorganisasjonen L'amour parfait sammen med sine søsken og venner fra Vernet-les-Bains. Med slagordet Les Papas = Les Mamas jobber de i en veldedighetsorganisasjon som hjelper foreldre som sliter med restriktive besøksrettigheter til barna sine. Han er far til to barn, og ønsker å fortsette å leve livet sitt i hjemregionen Roussillon.

Musikk-karriere[rediger | rediger kilde]

Da Bruno Caliciuri var 17 år gammel reiste han til Irland i noen måneder, og oppdaget der musikkstilen punk, som han tok med seg hjem og baserte det nye bandet sitt Pènètration anale på, bandet som først gjorde ham kjent.

Bruno Caliciuris neste band, som ble kalt Les Rebelles, spilte for det meste fransk rock, og besto av Cali og to av hans venner fra Vernet-les-Bains. Fra han var 25 til 28 år spilte han i bandet Indy sammen med vokalist Pascal Bizern, gitarist og vokalist Jak Jimenez,, bassist og vokalist Henri Serra og Fred Espilondo på slagverk. De gav ut to album. Etter det spilte han i bandet Tom Scarlett sammen med sin trofaste gitarist Hugo Baretge. I perioden fra 1997 til 2001 skrev han en hel del tekster selv, som han og Tom Scarlett fremførte og spilte inn.

På ti år har Bruno Caliciuri hatt hundrevis av konserter, inkludert Chantier des Francofonlies i 2001. I 2001 overtar Cale pianospillingen fra Tom Scarlett, som var hans tidligere pianist. Produsenten hans, Didier Varrod, ga ut en singel av Calis låt Tout va bien. Han varmet opp for artister som Birgitte Fontaine og Bénabar.

I juli 2002, på en konsert på Vieilles Charrues, ble Bruno Caliciuri lagt merke til av plateselskapet Labels. I august 2003 ga de ut et album med ham som heter L'amour parfait. Flere låter ble populære blant publikum, blant annet C'est quand le bonheur, Elle m'a dit og Pensons a l'avenir.

I oktober 2005 gav Bruno Caliciuri ut albumet Menteur. På TV ble albumet reklamert med setningen «Jeg vil redusere det sosiale gapet..... med 100 timer», som ble etterfulgt med en stemme som sang låten Menteur (løgner). BVP har sagt at setningen refererte direkte til en identifiserbar politiker og TV-personlighet, nærmere bestemt Jacques Chirac og Dominique de Villepin.

TV-reklamen ble utgitt i fem versjoner med samme prinsipp, men bare to fikk bli sendt på TV. I begge versjonene blir Cali fremstilt som løgner. I den ene versjonen etter å ha sagt «Jeg elsker deg», den andre etter å ha sagt «Jeg organiserer OL i 2012 i Perpignan». Han laget albumet sammen med den irske produsenten Daniel Presley (kjent fra bandet Muse). Andre som er å finne på albumet bortsett fra Cali er M, Daniel Darc, Steve Wickham og Waterboys, sistnevnte er fans av Cali.

Bruno Caliciuris albumet L'espoir ble utgitt 4. februar 2008 med låtene 1000 cæurs debout, Comme j'étais en vie og en duo med Olivia Ruiz: Je ne te reconnais plus. Han sang sin første låt i duetten.

1000 cœurs ble themelåten i 2009 til den franske TV-serien Star Académie.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum og DVD-utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 144902286, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]