Caffè Aragno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Caffè Peroni & Aragno eller Caffè Nazionale var en av de mest berømte kunstnerkafeene i Roma. Den hadde inngangspartiet vendt mot hovedgaten, som i dag kun er et fastfoodsted ved navn Aragno Autogrill. Adressen er 175 Via del Corso (opprinnelig 180-183). Bygningen ligger på hjørnet mot 5 Via delle Convertite, like ovenfor Piazza Colonna.

Lorentz Dietrichson har i Svundne Tider III beskrevet stedet som:

Sitat «... Marmorkaféen, -- Aragno -- der nu pranger paa Hjørnet af Via San Silvestro[[1]] og Corsoen» Sitat
– Dietrichson 1901, s. 38.

Det var i 1874 at kommandør Filippo Marignoli ga ingeniør Salvatore Bianchi i oppdrag å få oppført en ny bygning på tomten etter et nedrevet kloster. Ettersom det i den enden av kvartalet som vendte ut mot Via del Corso, lå en mindre bygning, ble inngangspartiet lagt på siden mot Piazza San Sylvester. Her var egen damesalong med inngang fra Corso 183, buffet og et godt oppbud av tyske og diverse utenlandske aviser.

I de siste årene dikteren som Henrik Ibsen oppholdt seg i Den evige stad, 18781885, var han ofte å se på den fasjonable Caffè Aragno. Generalkonsul Jens Martin Bolstad (1858–1905), som var bosatt i Roma i årene 1883-1886, forteller:

Henrik Ibsen portrettert av Henrik Olrik i 1879.
Sitat Alle kunde se Ibsen paa Corso. Naar han kom vandrende om Eftermiddagen nedover for at tage sig en Spadsertur eller begive sig til den store Kafé – Aragno – paa Hjørnet af Via Condotti [sic], hvor han havde sin vanlige Plads ved Vinduet for en halv Times Tid, lagde Alle Mærke til den karakteristiske Skikkelse og det brede eiendommelige Ansigt. Sitat
– Jens Martin Bolstad: Blade fra Rom.[2]

Palazzo Marignoli[rediger | rediger kilde]

Senere kjøpte Marignoli den rivningstruede bygningen som skilte Caffè Aragno fra Via del Corso. Bygningen ble revet, men til tross for reguleringsplanen av 1883 om utvidelse av trikkesporene fikk han i 1888 likevel oppført den imponerende fasaden som vender ut mot Via del Corso.

I de første tiårene av 1900-tallet var kafeen et fast møtested for forfattere, kunstmalere, journalister og politikere, både parlamentarikere og ministre. Frem til kafeen ble renovert i 1932 hadde den sin storhetstid med en rekke kulturelle arrangementer. De intellektuelle møttes i det røykfylte tredje værelset for å diskutere litteratur, romersk kultur og ideologier. Orio Vergani omtalte de diskusjonene som fant sted her som de "aller helligste av litteratur, kunst og journalistikk" (Orio Vergani, 1938). Blant stamgjester var Vincenzo Cardarelli og Antonio Baldini, Filippo Tommaso Marinetti, Emilio Cecchi, Ardengo Soffici, Giuseppe Ungaretti, Carlo Sokrates, Soft Ardengo, Pasqualina Rapisarda, Mario Broglio, Armando Ferri, Quirino Ruggeri, Roberto Longhi, Riccardo Francalancia, brødrene Bragaglia, Leonardo og Mario Pannunzio Sinisgalli, Aurelio Saffi, Bruno Barilli, m.fl. Amerigo Bartoli sørget i 1930 for å få foreviget et øyeblikksbilde fra kafélivet. Hans maleri, Gli Amici al caffè, vant førstepris ved Venezia biennalen, og befinner seg i dag ved The National Gallery of Modern and Contemporary Art i Roma.

I fascistenes regjeringstid i Italia ble det bestemt at folk, for å unngå trengsel og store folkemengder foran vinduene, måtte gå langs høyre fortau om de skulle i retning Piazza del Popolo, og på venstre side dersom de vandret mot Piazza Venezia. I 1955 ble kafeen solgt til Alemagna, og er siden den gang blitt totalt ombygd.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Den italienske wikipediasiden har et fotografi fra Caffè Aragno, tatt midt på 1950-tallet, som viser interiøret slik det den gang fremdeles var holdt i sin opprinnelige stil.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Her må Lorentz Dietrichson ha tenkt på Piazza di San Silvestro, som grenser til kvartalet på baksiden, og tatt gaten frem mot Via del Corso for å bære samme navn.
  2. ^ Jens Martin Bolstad: Blade fra Rom. Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling i Oslo. Ms 4° 3439, s. 563.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Lorentz Dietrichson. Svundne Tider III. Rom og Stockholm 1862-1872. Christiania 1901.
  • Erik Henning Edvardsen: Henrik Ibsen om seg selv. Genesis. Oslo 2001.
  • A. Nosari: «La saletta del Caffè Aragno». In: Almanacco di Roma, Spoleto 1924.
  • A. Mezio: I pittori della Terza saletta, catalogo della mostra a cura. Roma 1954.