Cadwaladr av Gwynedd
| Cadwaladr den velsignede Konge av Gwynedd | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent år Gwynedd | ||
| Død | Ca. 682 Gwynedd | ||
| Beskjeftigelse | Monark |
||
| Embete | |||
| Ektefelle | ? | ||
| Far | Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd |
||
| Barn | ? | ||
| Annet navn | Cadwaladr ap Cadwallon Fendigaid | ||
| Regjeringstid | Ca. 655–ca. 682 | ||
Cadwaladr (også Cadwallader, med tilnavnet Fendigaid, «den velsignede» ) (død ca. 682) var konge i Gwynedd i Wales.
Han nevnes i Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae og i den walisiske krøniken Brut y Tywysogion (Prinsenes krønike). Han skal ha vært sønn av Cadwallon ap Cadfan.[1] Etter farens død i slaget ved Heavenfield i 634 tok en usurpator, Cadafael ap Cunfeddw makten i Gwynedd, og styrte riket til ca. 655, da Cadwaladr slo ham og tok makten. Cadwaladr styrte til han, ifølge Geoffrey av Monmouth,
Hans banner hadde en rød drage, og dette ble senere tatt i bruk av Henrik VII av England, som hevdet at han nedstammet fra Cadwaladr. døde av sykdom under en reise til Roma hvor han ble velsignet av pave Sergius I. Dødstidpunkytet oppgis i krøniken til 12. mai 689.[2] I Prinsenes krønike oppgis det at han døde i 681.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Geoffrey av Monmouth. Historia Regum Britanniae.
- John Williams, red. (1860). Brut y Tywysogion (Prinsenes krønike). Longman, Green, Longman and Roberts.
| Forgjenger: Cadfael ap Cynfeddw |
Konge av Gwynedd |
Etterfølger: Idwal |
| Forgjenger: Cadwallon ap Cadfan |
Mytisk konge av britene |
Etterfølger: -- |