Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter
Stiftet13. juli 2009[1]
HovedkontorLjubljana
AdresseTrg republike 3, 1000 Ljubljana
Antall ansatte 125[2] (2018)
Nettstedwww.acer.europa.eu
Kart
Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter
46°03′01″N 14°30′00″Ø

Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (engelsk: Agency for the Cooperation of Energy Regulators, ACER) er et EU-byrå med hovedkontor i Ljubljana. ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt.[3]

Stortingets vedtak fra 2018 om Norges tilslutning til ACER, ble hevdet å være i strid med Grunnloven. Nei til EU hevdet at vedtaket skulle ha vært truffet med to tredelers flertall, ikke bare alminnelig flertall. Høyesterett avsa i 2023 dom for at myndighetsoverføringen fra Norge til ACER bare var lite inngripende, og kom derfor til at Stortinget hadde handlet korrekt.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Byrået fremmer samarbeid mellom EU-statenes energireguleringsmyndigheter, og sikrer at det innenfor rammene av EUs energipolitiske mål oppnås markedsintegrasjon og harmonisering av regelgrunnlaget. Byråets mål er et konkurranseeffektivt, bærekraftig, sikkert og transparent indre marked for energi i EU.[5][6]

Byrået ble etablert ved forordning 13. juli 2009 og startet sin virksomhet i 2011.[6] Det har hovedkontor i Ljubljana i Slovenia[7][8]

Byrået lager ikke egne regler, men skal tolke regelverket for kraftmarkedene og lage retningslinjer. Dersom det er uenighet mellom land om hvordan reglene skal tolkes, skal ACER kunne fatte vedtak. ACER skal sikre like spilleregler for alle slik at ikke store land kjører over små land.[9]

ACER gir råd til EU om hvilke kabelprosjekter som bør prioriteres og gis støtte til, men ingen EU-organer har myndighet til å gi konsesjon til bygging av kabler. Hvert enkelt medlemsland bestemmer dette selv. [10]

Norges tilslutning[rediger | rediger kilde]

Norge er involvert i EUs felles energipolitikk gjennom EØS-avtalen[11]. Stortinget vedtok norsk tilslutning til ACER i mars 2018. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har reguleringsmyndigheten, og norsk deltakelse skjer som en del av EØS-avtalen.[12][13][14]

ACER-avtalen sikrer at det ikke blir private kraftkabler ut av Norge og at alle utenlandskabler skal driftes og eies av Statnett. Norske myndigheter bestemmer selv om Norge skal bygge nye utenlandskabler gjennom nasjonal konsesjon. På grunn av at Norge ikke er EU-medlem har landet kun mulighet for observatørstatus i ACER sitt styre, ikke stemmerett[15].

Problemet knyttet til myndighetsoverføring er at ACER kan fatte bindende vedtak.[16] Vedtakene gjøres dersom de nasjonale regulatorene er uenige om spørsmål knyttet til grensekryssende infrastruktur, eller dersom det er ønske om at ACER skal fatte vedtak.

Norge har fått to tilpasninger som er relevant for spørsmålet om myndighetsoverføring[17]:

  • EFTAs overvåkingsorgan (ESA) får myndighet til å fatte vedtak som gjelder EØS/EFTA-land. ESAs vedtak skal baseres på et utkast fra ACER. ESA fastsetter deretter en frist for når den norske regulatoren (Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE) må komme med sine synspunkt. NVE kan be ESA om å vurdere vedtaket på nytt. ESA skal da videresende denne anmodningen til ACER, som skal overveie å utarbeide et nytt utkast. Det nye utkastet skal deretter sendes ESA.
  • Alle vedtak utarbeidet av ACER og fattet av ESA, skal kun være rettet mot den nasjonale regulatoren (NVE).

ACER styrer ikke priser eller kabler. Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Landet har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2, gass og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Flyten i kablene styres av strømprisen i hver ende – altså prisen på produktet. Nye kabler påvirker strømprisene med rundt 10 % ifølge Statnett.[18]Hensikten med utbyggingen av disse er først og fremst å gi jevnere priser over tid. NVE har tidligere beregnet at uten kablene ville strømprisen i Norge vært to-tre ganger dyrere om vinteren.[19]

Dom i Høyesterett i 2023[rediger | rediger kilde]

Nei til EU gikk til søksmål for å få underkjent Stortingets vedtak fra 2018. Organisasjonen anførte at det var i strid med Grunnloven å anvende § 26 andre ledd. Organisasjonen mente at vedtaket skulle vært truffet etter § 115, som krever tre fjerdedels flertall. Nei til EU tapte saken i tingretten og lagmannsretten og anket saken til Høyesterett. Høyesterett forkastet anken i en dom av 31. oktober 2023. Høyesteretts konklusjon var at selv om det ved stortingsvedtaket i 2018 ble overført myndighet på et viktig samfunnsområde – energisektoren – ga denne overføringen ikke internasjonale organer myndighet til å treffe beslutninger av stor samfunnsmessig betydning i Norge. Høyesterett kom derfor til at myndighetsoverføringen var lite inngripende, og at Stortinget ikke brøt Grunnloven i 2018.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ eur-lex.europa.eu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.acer.europa.eu/Official_documents/Acts_of_the_Agency/Publication/Consolidated%20Annual%20Activity%20Report%20-%20Year%202019.pdf.
  3. ^ «11 punkter om ACER og EUs tredje energimarkedspakke». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  4. ^ a b «ACER-saken - Stortinget handlet i samsvar med Grunnloven». www.domstol.no (norsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  5. ^ «ACER: Agenturet (dansk)». Arkivert fra originalen 16. mai 2019. Besøkt 3. februar 2018. 
  6. ^ a b Union, Publications Office of the European (11. november 2015). «EU agencies working for you.». op.europa.eu (engelsk). Besøkt 2. november 2020. 
  7. ^ «Faktisk.no: Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER». VG Nett. 12.12.2021. 
  8. ^ «About ACER». Besøkt 12.12.2021. 
  9. ^ «6 ting du må vite om ACER». www.nho.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  10. ^ «Spørsmål og svar om Acer og europeisk energisamarbeid». www.energinorge.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  11. ^ «EUs tredje energimarkedspakke (ACER)». Arbeiderpartiet. Besøkt 4. september 2022. 
  12. ^ Jevnaker, Torbjørg (3. januar 2022). «ACER – EUs energibyrå». Store norske leksikon. Besøkt 4. september 2022. 
  13. ^ «ACER-striden avgjort - Norge blir med i omstridt EU-avtale». www.vg.no. Besøkt 16. oktober 2022. 
  14. ^ Norum, Hallvard (3. februar 2018). «Industrien tar Acer med stor ro». NRK. Besøkt 16. oktober 2022. 
  15. ^ Jevnaker, Torbjørg (3. januar 2022). «ACER – EUs energibyrå». Store norske leksikon. Besøkt 4. september 2022. 
  16. ^ «Norge har kjøpt ny EU-energipakke - LO». web.archive.org. 27. oktober 2018. Archived from the original on 27. oktober 2018. Besøkt 4. september 2022. 
  17. ^ https://eur-lex.europa.eu/resource.html?uri=cellar:665847fd-fff9-11e6-8a35-01aa75ed71a1.0002.02/DOC_1&format=PDF
  18. ^ «Nye kabler utgjør kun rundt 10% av de høye strømprisene». Statnett (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  19. ^ «Spørsmål og svar om Acer og europeisk energisamarbeid». www.energinorge.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]