Byrhtferth av Ramsey
| Byrhtferth av Ramsey | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 970[1] | ||
| Død | ca. 1020 | ||
| Beskjeftigelse | Christian monk, historiker, skribent | ||
Byrhtferth av Ramsey (født ca. 970, død ca. 1020) var en angelsaksisk lærd, forfatter, matematiker, prest og munk som levde ved benedektinerklosteret Ramsey Abbey i East Anglia i England.
En lærd munk[rediger | rediger kilde]
Byrhtferth hadde en dyp innvirkning på det intellektuelle liv i den senere angelsaksiske England og skrev mange historiske og hagiografiske verker.[2][3] Bredden i hans omfattende lesning er nærværende i alt han skrev. Han var foregangsmann innenfor vitenskapelige emner og er kjent for å være forfatter av mange ulike verker, skjønt det har blitt hevdet at han sannsynligvis ikke har skrevet dem alle.[4]
Svært lite er kjent om Byrhtferths liv og de få personlige opplysningene som finnes er hovedsakelig trukket ut fra hans verker. Det synes om han som barn ble gitt til klosteret Ramsey Abbey, og at han tilbrakte hele livet der som munk og skolelærer. Oswald av Worcester, grunnleggeren av Ramsey Abbey, inviterte Abbo av Fleury til bosette seg her for å hjelpe til med undervisningen, og han ble der i fra 985 til 987. Abbo fikk øyensynlig stor innflytelse på den unge Byrhtferth. Abbo var en av store lærde i sin tid, og fremragende innenfor en rekke vitenskapelige disipliner: quadrivium - geometri, astronomi, aritmetikk, musikk og i grammatikk, retorikk og dialektikk. Byrhtferths karriere og skrifter er i stor grad preget av Abbos innflytelse.[5]
Computus[rediger | rediger kilde]
Byrhtferths første verk, skrevet en gang mellom 988 og 996, var en Computus, det vil si kalkulering av datoen for påsken i den kristne kalender, skrevet på latin og som inkluderte avhandlinger og tabeller om utregninger, og vitenskapelige skrifter av Helperic av Auxerre og av Beda den ærverdige. Til sistnevnte hadde Byrhtferth lagt til en latinsk kommentar på Bedas De natura rerum og De temporum ratione (først tilskrevet Byrhtferth av John Herwagen) og en Vita S. Dunstani signert «B» (først tilskrevet ham av Jean Mabillon)[4]. Det finnes også et usignert fragment på gammelengelsk (angelsaksisk) av computus i manuskript BL Cotton Caligula A.xv, fols. MS 142v-143r.
Hans interesse i kirkelig utregning og matematikk fortsatte gjennom hans karriere. Hans Enchiridion (eller Håndbok), skrevet en gang mellom 1010 og 1012, er forfattet både på latin og gammelengelsk. Hensikten med Enchiridion er å være en lærebok for å forklare innviklet kalkulasjon og teori for elever uten større forutsetninger, men til tross for denne pedagogisk innfallsvinkelen er hans latin svulstig og preget av arkaiske og sjeldne ord og greskismer.[6] Likeledes har hans angelsaksiske språk også en tendens til å velge uklare vendinger og et ordvalg fra ordlister eller på andre måter ikke attestert.[7]
Byrhtferths signatur finnes kun på to upubliserte verker, hans håndbøker i latin og i gammelengelsk, og i det latinske forordet. Mange forskere har argumentert at disse verkene var ikke skrevet av Byrhtferth, men var isteden en sammenstilling av tekster fra flere forfattere på slutten av 900-tallet og tidlig på 1000-tallet. Argumentasjonen grunnes i den jevne, polerte stilen i disse verkene i kontrast til skrivestilen i de to signerte verkene hans[4].
Påstand om forfalskning[rediger | rediger kilde]
Han komponerte også en latinsk biografi over Oswald av Worcester en gang rundt året 1000, og skrev også en helgenbiografi over Ecgwine of Evesham. Det er foreslått at han var ansvarlig for hele eller deler av Historia regum, eller Historien over kongene, en historisk blanding som omhandler de angelsaksiske kongedømmene fram til kong Alfreds død, og den inneholder store deler av Assers biografi over kong Alfred. En annen forfatter som blir tilskrevet Historia regum er Simeon av Durham. Dette på grunn av likheter i skrivestil mellom Simeon og Byrhtferth.[5][3].
De uklare opphavene til mange middelaldertekster gir store rom for spekulasjoner. Fra og med 1800-tallet har det med jevne mellomrom blitt hevdet at Asser ikke selv skrev Livet til kong Alfred en gang rundt 893. Av de mange som har blitt foreslått som den reelle forfatteren er Byrhtferth en av kandidatene. Hvorfor Byrhtferth skulle skrive en kongebiografi og deretter forfalske opphavet er den store vanskeligheten i bevisførselen. De fleste som har forsøkt å fremme påstanden om forfalskning har stort sett vært spekulative og ikke holdt vann, og det er gjennomgående enig i forskningsmiljøene at Asser var den reelle forfatteren.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England, ed. Michael Lapidge (1991)
- ^ a b Medieval England: An Encyclopedia / editors: Paul E. Szarmach, M. Teresa Tavormina, Joel T. Rosenthal. New York: Garland Publishing (1998)
- ^ a b c The Old English Canon of Byrhtferth of Ramsey, Peter S. Baker. Speculum, Vol. 55, No. 1. (1980)
- ^ a b Who's Who in Roman Britain and Anglo-Saxon England, Richard Fletcher. (2002)
- ^ Greskisme: å bruke greske ord og uttrykk fra gresk i et annet språk utelukkende for en litterær effekt
- ^ The Literary Encyclopedia: Byrhtferth of Ramsey (960? - 1020?) – innledningen er offentlig tilgjengelig
- ^ Times Higher Education: A King of Monkish Fable? Av Michael Lapidge