Byggfellesskap
Byggfellesskap (tysk Baugemeinschaft eller Bauherrengemeinschaft) er et organisert fellesskap av flere private byggherrer som sammen planlegger og oppfører bygninger, og senere tar bygningene i bruk.[1] [2]
Deltakerne i byggfellesskapet kan organisere seg i et aksjeselskap, samvirke eller andre organisasjonsformer, som kan stå som en juridisk part i en byggeprosess. Når bygget står ferdig, kan beboerne organisere seg i et borettslag, leie av eget selskap eller utvikle en annen modell, som er egnet til å videreføre intensjonene i fellesskapet.
I Tyskland er byggfellesskap en vanlig utviklingsmodell for oppføring av boliger. I Tübingen, Vauban og Berlin har byggfellesskap vært en kjent modell siden 90-tallet. Ofte er dette innovative boligprosjekter som tilbyr andre boformer og mer deltakelse i planlegging og bygging enn det som er vanlig[3], som bofellesskap og selvbygging.
I Norge er begrepet relativt nytt, selv om selvbyggerlagene kjent fra 1970-tallet og den bergenske Selegrendbevegelsen[4] planla og bygget boliger i fellesskap. det er hovedsakelig Helen & Hard med sitt boligprosjekt Vindmøllebakken i Stavanger, som har gjennomført boliger med beboerdeltakelse i planlegging i nyere tid [5]. Arkitektkontoret Fragment er en annen pådriver for byggfellesskap med prosjektet for kunstnerboliger for Unge Kunstneres Samfund[6], mens Nøysom Arkitekter sine «eksperimentboliger» på Svartlamon er et eksempel på innovativ boligutvikling med stor grad av beboerdeltakelse. I Norge finnes også en rekke byggfellesskap bestående av pårørende til utviklingshemmede barn, som Tamino [7] i Oslo, og nabolag som Skyttertunet [8] i Kongsberg, utviklet av eldre par med voksne barn som har flyttet ut.
I 2022 ble Foreningen for byggfellesskap[[1]] startet for å jobbe for interessene til byggfellesskap i Norge. I 2023 åpnet foreningen for ordinært medlemskap.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eriksen Skajaa Arkitekter (2016). «Pollen Nº 3 – Gjør Det Selv» (PDF). s. 24.
- ^ Frank Båtbukt (2016). «SELVBYGGER I BY. Selvbygging som verktøy for boligbygging og byutvikling» (PDF). s. 170.
- ^ Kristien Ring (2016). «Reinventing density: how baugruppen are pioneering the self-made city» (Webside).
- ^ Eriksen Skajaa Arkitekter (2016). «Pollen Nº 3 – Gjør Det Selv» (PDF). s. 24.
- ^ Ole Harald Dale (2019). «Byggeindustrien - Vindmøllebakken Bofellesskap» (Webside).
- ^ Andreas Breivik (2019). «Kunstkritikk - Kunstnerboliger kan bli en realitet» (Webside).
- ^ (Webside) https://tamino.no.
- ^ (Webside) https://www.skyttertunet.no/.