Byggesøknad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Byggesøknad er i Norge en søknad til kommunen om tillatelse til å oppføre bygg og anlegg samt til å utføre visse andre typer av tiltak. Den mer formelle betegnelsen på slik byggesøknad er Søknad om tillatelse til tiltak. Betegnelsen «byggesøknad» brukes til dels også på Søknad om tiltak uten ansvarsrett. Det er imidlertid flere viktige forskjeller mellom søknads- og tiltakstypene, så de må ikke blandes sammen eller bli forvekslet med hverandre. Hva som er de enkelte søknader og tiltak, er nærmere regulert i plan- og bygningsloven (forkortet til: pbl.) av 2008 med den tilhørende byggesaksforskriften (forkortet til: SAK eller SAK10) av 2010 og byggteknisk forskrift (forkortet til: TEK eller TEK10) av 2010.

Søknad om tillatelse til tiltak[rediger | rediger kilde]

Ved alle tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, må det innhentes tillatelse fra kommunens bygningsmyndighet[1]. Denne tillatelsen omsøkes i form av en byggesøknad. Den som sender inn søknaden skal normalt være en profesjonell ansvarlig søker som skal kunne få ansvarsrett for tiltaket. Denne søkeren skal underskrive og sende inn søknaden på vegne av en oppdragsgiver (tiltakshaver). Også tiltakshaver skal imidlertid være med og underskrive på søknaden.

En byggesøknad kan sendes inn på et standariserte byggeblanketter[2]. Disse kan fylles ut og sendes inn elektronisk i de fleste kommuner. Skjemaene er inndelt i flere rubrikker, og ansvarlig søker skal i disse gi opplysninger om det ønskes en ett-trinns eller fler-trinns saksbehandling, om hvem som erklærer ansvarsrett, om tomt og eiendom, eventuell eksisterende bebyggelse, det planlagte byggverket, de som skal gjøre arbeidene (prosjekterende og entreprenør), om det søkes dispensasjon m.v. Dessuten skal det følge med vedlegg til søknaden, bl.a. utfylt en særskilt byggeblankett for Opplysninger om tiltakets ytre rammer og byggspesifikasjon, bekreftelse på at naboene er varslet, eventuelt samtykke fra Arbeidstilsynet når det er nødvendig, samt situasjonsplan, avkjørselsplan m.v.

Det skal erklæres ansvarsrett for alle relevante fagområder i prosjektet. Hvilke, og hvor mange, fagområder som må belegges med ansvar, varierer med tiltakets størrelse og kompleksitet. Byggesøknad for boliger, for eksempel, vil normalt sett stille krav til flere ansvarsbelagte fagområder enn, for eksempel, byggesøknad for påbygg[3]. Ansvaret skal i utgangspunktet gis til foretak som innehar tilstrekkelig formell kompetanse; Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) har gitt føringer for hvilke kvalifikasjonskrav som gjelder [4].

Tiltakshaver kan også selv søke om å få være ansvarlig for planlegging og oppføring av egen bolig. Man søker da om å få være selvbygger[5]. Det er utarbeidet standariserte byggeblanketter til dette formålet. Å være selvbygger for arbeid på egen bolig er en mulighet, og ikke en rettighet[5].

Det er mulig å søke om å få endret en tillatelse og en ansvarsrett som er gitt i henhold til en byggesøknad. Da skal det brukes et eget søknadsskjema: byggeblankett 5168 Søknad om endring av gitt tillatelse eller godkjenning.

Søknad om tiltak uten ansvarsrett[rediger | rediger kilde]

For byggesøknad definert i SAK10 § 20-4 skal tiltakshaver bruke byggeblankett 5153. Denne byggblanketten er forskjellig fra byggeblankett 5174 - Søknad om tillatelse til tiltak. I tiltak uten ansvarsrett er det tiltakshaver selv som er søker og som forplikter seg til å gjennomføre tiltaket i henhold til pbl og forskriften TEK. For å kunne bruke dette forenklede opplegget, må det dreie seg om et «mindre tiltak» slik dette er nærmere avgrenset i pbl § 20-2 med mer utdypning i forskriften SAK «Kapittel 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver.»

I dette søknadsskjemaet, byggeblankett 5153 Søknad om tiltak uten ansvarsrett, skal tiltakshaver gi et forholdsvis høyt antall detaljerte opplysninger om tiltaket. Det dreier seg om bl.a. planstatus, areal og utnyttingsgrad etter nærmere regler i TEK17, samt om plasseringer i forhold til høyspentledninger og avløpsledninger, adkomstvei, vann og avløp. Tiltakshaver skal krysse av for mange mulige alternativer og vedlegge dokumentasjon bl.a. for nabovarsling. Alt dette innebærer at byggeblankett 5153 har en forholdsvis stor detaljrikdom og forutsetter ganske mye faglig innsikt hos den som fyller ut skjemaet. De fleste vil derfor trenge fagkyndig bistand for å få søknaden riktig.

Tiltak uten søknad[rediger | rediger kilde]

For noen ganske enkle og begrensede tiltak, er det ikke nødvendig med en søknad overhodet. Hvilke tiltak dette er, står i pbl § 20-5 og er mer detaljert bestemt i SAK «Kapittel 4. Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling». Den som er tiltakshaver (byggherre) og står for disse tiltakene, er likevel ansvarlig for at gjennomføringen og utførelsen er i samsvar med de kravene som ellers gjelder i lover og forskrifter[6].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lovdata. «Plan- og bygningsloven, kapittel 1». 
  2. ^ Direktoratet for byggkvalitet. «Byggeblanketter». 
  3. ^ Fram Ingeniørkontor. «Byggesøknad for bolig». 
  4. ^ Direktoratet for byggkvalitet. «Kvalifikasjonskrav». 
  5. ^ a b Fram Ingeniørkontor. «Selvbygger av egen bolig – en mulighet, ikke en rettighet!». 
  6. ^ Lovdata. «Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt».