By- og bygdeoriginaler
By- og bygdeoriginaler er mennesker som skiller seg ut fra den store hop og gjerne rendyrker sine særegenheter. Ofte blir de også tillagt oppfinnsomme klengenavn som understreker det som er spesielt ved den enkelte, for eksempel Snipp-Møller og Tårnpetter.
Nyere studier har vist at disse menneskene ofte fylte viktige roller i samfunnet.[1] Ren tigging har ikke vært så utbredt eller typisk for originaler, men de kunne i blant nyte almisser fra naboskap og velgjørere.
Enkelte var spesialiserte og dyktige håndverkere, men en vel så viktig side ved originalene var at de opptrådte som samfunnsmarkører. Gjennom sine handlinger og væremåte viste de folk flest som ønsket å holde seg innenfor rammene for sosial atferd hvor grensen for det akseptable gikk.
Det snakkes gjerne om to typer originaler i henhold til området hvor de er tilknyttet; byoriginaler om de oppholder seg i urbane strøk og bygdeoriginaler i rurale omgivelser.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Erik Henning Edvardsen, Trude Nedregård Isaksen og Hilde Lysengen Havro: «Redaksjonens forord» (s.7-12). Hildur Charlotte Tande: Måneskinn og grøt. Oslo 2009. s. 3.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berg, Frank 1996: Byoriginaler og andre kjentfolk i Moss. Moss: Valdisholm Forlag. [1]
- Caspari, Theodor 1938: Bygdeoriginaler. Bygdelivsskildringer fra gammel og ny tid. Frontispiece av Øyvind Sørensen. Oslo: Sverre Scheens Forlag.
- Nielson, Haakon B. 1966: Byoriginaler. Oslo: Cappelen.
- Paulsen, John 1904: Bergenske originaler. København og Kristiania: Gyldendal.
- Tande, Hildur Charlotte 2009: Måneskinn og grøt. Anekdoter om «ekte» gudbrandsdøler. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 160. Aschehoug: Oslo. ISBN 978-82-03-19450-4. [Boka er supprimert.]