Buskdansefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buskdansefluer
Hybos culiciformis
Foto: James K. Lindsey
Nomenklatur
Hybotidae
Populærnavn
buskdansefluer[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter: Omtrent 1300 i verden
140 i Norge
Habitat: På land, særlig tallrike i skog og i høy vegetasjon
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i
Platypalpus minutus

Buskdansefluer (Hybotidae) er en artsrik familie av små fluer som kan ligne noe på dansefluer. De ble tidligere regnet til denne familien. De voksne fluene er rovdyr som fanger forskjellige slags små insekter. De er svært vanlige i Norge, særlig der det er litt høy vegetasjon.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (1,5–6 mm lange), slanke fluer, vanligvis lite hårete.

Hodet er tydelige avsatt fra kroppen, mer eller mindre halvkuleformet. Fasettøynene er store, hos noen hanner møtes de i pannen, hos andre møtes de under antennene. I fremkanten har fasettøynene en dyp innskjæring ved antennefestene. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli). Antennene er vanligvis middels lange, består av tre tydelige ledd med en antennebørste (arista) i spissen av det ytterste leddet. Det tredje leddet er tilspisset i den ytre enden. Munndelene er vanligvis korte, men kraftige, av og til noe forlenget (slektene Euthyneura og Hybos). brystet (thorax) er ofte noe langstrakt (underfamilien Tachydromiinae), men kan også være høyt hvelvet (slekten Bicellaria). Børstene på thorax er ikke lange, men kan være kraftige.

Vingene er lange og smale hos underfamiliene Tachydromiinae og Hybotinae, brede og trekantede hos underfamilien Ocydromiinae. De har tydelig årenett med flere lukkede celler, vanligvis er de klare uten fargeflekker eller bånd, et unntak her er slekten Tachydromia der vingene har mørke tverrbånd.

Beina er lange og kraftige. Ofte er et av beinparene spesielt kraftig utviklet for å fange eller holde fast på byttedyr.

Bakkroppen er forholdsvis lang og sylindrisk. Hos hannene er de ytre kjønnsorganene store og danner en kraftig, hard kapsel i enden av bakkroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne fluene er rovdyr, og fanger helst andre tovinger. Begge kjønn fanger bytte, og i motsetning til dansefluene inngår ikke overlevering av bytte som en del av paringsritualet. Fluene i underfamilien Tachydromiinae løper rundt i vegetasjonen, og flyr sjelden (navnet «Tachydromia» betyr "hurtigløper"). Fluene i underfamilien Ocydromiinae er temmelig gode flyvere som danser i luften slik som dansefluene.

Overraskende lite er kjent om larvene til denne vanlige familien, men i alle fall noen grupper lever i jorden eller i råtnende ved, og er sannsynligvis rovdyr.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste
  • Ordenen tovinger, Diptera
    • Underordenen fluer, Brachycera
      • Gruppe lavere fluer, Orthorrhapha
        • Gruppen Heterodactyla
          • Overfamilien Empidoidea
            • Familien buskdansefluer Hybotidae
              • Underfamilien Tachydromiinae – slanke fluer med smale vinger og kraftige bein, løper raskt, men flyr lite
                • Slekten Symballophthalmus Becker, 1889 – middelsstore, slanke, glinsende, beina ikke spesielt kraftige. Tre arter funnet i Norge.
                  • Symballophthalmus dissimilis (Fallén, 1815). Funnet spredt fra Østfold til Finnmark.
                  • Symballophthalmus fuscitarsis (Zetterstedt, 1859). Finnes i Sør-Norge.
                  • Symballophthalmus pictipes (Becker, 1889). Kun funnet i Hordaland.
                • Slekten Platypalpus Macquart, 1827 – en stor slekt av små fluer, det midtre beinparet har låret fortykket og leggen (tibia) krummet sliki at den slutter tett mot låret, oftest med en spore ytterst. Beina gjerne helt eller delvis gule. 68 arter er funnet i Norge.
                  • Platypalpus agilis (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus albicornis (Zetterstedt, 1842)
                  • Platypalpus albiseta (Panzer, [1806])
                  • Platypalpus albocapillatus (Fallén, 1815)
                  • Platypalpus alter (Collin, 1961)
                  • Platypalpus annulatus (Fallén, 1815)
                  • Platypalpus annulipes (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus articulatoides (Frey, 1918)
                  • Platypalpus ater (Wahlberg, 1844)
                  • Platypalpus australominutus Grootaert, 1989
                  • Platypalpus boreoalpinus Frey, 1943
                  • Platypalpus brachystylus (Bezzi, 1892)
                  • Platypalpus brevicornis (Zetterstedt, 1842)
                  • Platypalpus calceatus (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus candicans (Fallén, 1815)
                  • Platypalpus ciliaris (Fallén, 1816)
                  • Platypalpus confiformis Chvála, 1971
                  • Platypalpus confinis (Zetterstedt, 1842)
                  • Platypalpus cothurnatus Macquart, 1827
                  • Platypalpus cryptospina (Frey, 1909)
                  • Platypalpus cursitans (Fabricius, 1775)
                  • Platypalpus ecalceatus (Zetterstedt, 1838)
                  • Platypalpus excisus (Becker, 1907)
                  • Platypalpus exilis (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus flavicornis (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus hackmani Chvála, 1972
                  • Platypalpus interstinctus (Collin, 1926)
                  • Platypalpus laestadianorum (Frey, 1913)
                  • Platypalpus lapponicus Frey, 1943
                  • Platypalpus longicornioides Chvála, 1972
                  • Platypalpus longicornis (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus longimanus (Corti, 1907)
                  • Platypalpus longiseta (Zetterstedt, 1842)
                  • Platypalpus luteicornis (Meigen, 1838)
                  • Platypalpus luteus (Meigen, 1804)
                  • Platypalpus macula (Zetterstedt, 1842)
                  • Platypalpus maculimanus (Zetterstedt, 1842)
                  • Platypalpus maculipes (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus major (Zetterstedt, 1842)
                  • Platypalpus mikii (Becker, 1890)
                  • Platypalpus minutus (Meigen, 1804)
                  • Platypalpus nigricoxa (Mik, 1884)
                  • Platypalpus nigritarsis (Fallén, 1816)
                  • Platypalpus nigrosetosus (Strobl, 1893)
                  • Platypalpus norvegicus Grootaert & Jonassen, 1991
                  • Platypalpus notatus (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus ochrocera (Collin, 1961)
                  • Platypalpus optivus (Collin, 1926)
                  • Platypalpus pallidicornis (Collin, 1926)
                  • Platypalpus pallidiventris (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus pallipes (Fallén, 1815)
                  • Platypalpus pectoralis (Fallén, 1815)
                  • Platypalpus pseudofulvipes (Frey, 1909)
                  • Platypalpus pulicarius (Meigen, 1830)
                  • Platypalpus rapidoides Chvála, 1975
                  • Platypalpus rapidus (Meigen, 1822)
                  • Platypalpus sahlbergi (Frey, 1909)
                  • Platypalpus scandinavicus Chvála, 1972
                  • Platypalpus stabilis (Collin, 1961)
                  • Platypalpus stackelbergi Kovalev, 1971
                  • Platypalpus strigifrons (Zetterstedt, 1849)
                  • Platypalpus subbrevis (Frey, 1913)
                  • Platypalpus tuomikoskii Chvála, 1972
                  • Platypalpus unguiculatus (Zetterstedt, 1838)
                  • Platypalpus verralli (Collin, 1926)
                  • Platypalpus vividus (Meigen, 1838)
                  • Platypalpus zetterstedti Chvála, 1971
                • Slekten Dysaletria Loew, 1864 – bare en art i Norden, foeløpig ikke funnet i Norge, D. atriceps (Boheman, 1851) – ca. 2mm lang, gul.
                • Slekten Tachypeza Meigen, 1830 – langstrakte, små fluer med smale vinger, frambeina fortykket med klubbeformet tibia. Seks arter funnet i Norge.
                  • Tachypeza fennica Tuomikoski, 1932
                  • Tachypeza fuscipennis (Fallén, 1815)
                  • Tachypeza heeri Zetterstedt, 1838
                  • Tachypeza nubila (Meigen, 1804)
                  • Tachypeza truncorum (Fallén, 1815)
                  • Tachypeza winthemi Zetterstedt, 1838
                • Slekten Tachydromia Meigen, 1803 – veldig slanke, vingene med mørke tverrbånd. Ved første øyekast ligner de mer på teger enn på fluer. Seks arter kjent fra Norge.
                • Slekten Drapetis Meigen, 1822 – små fluer, mer tettbygde enn de fleste i denne underfamilien. Antennene med tre små ledd og en lang antennebørste, vingene med få tydelige årer. Sju arter kjent fra Norge.
                • Slekten Crossopalpus Bigot, 1857 – ligner Drapetis men hodet er større. To arter funnet i Norge.
                • Slekten Chersodromia Walker, 1849 – kort kropp og lange bein. To arter funnet i Norge.
                • Slekten Stilpon Loew, 1859 – knøttsmå fluer, opptil 1,5 mm lange, med stort hode og reduserte vinger. Tre arter kjent fra Norge.
              • Underfamilien Hybotinae – fasettøynene møtes i pannen, vingene bedre utviklet enn hos Tachydromiinae, baklårene oftest sterkt fortykket
                • Slekten Hybos Meigen, 1803 – middelsstore, slanke, helsvarte fluer. Tre arter funnet i Norge, alle meget vanlige i Sør-Norge.
                • Slekten Syndyas Loew, 1857 – ligner Hybos, men baklårene ikke fortykkede. Vingene med tydelig vingermerke. Én art i Norge:
                • Slekten Syneches Walker, 1852 – forholdsvis store, rundt 5 mm lange, thorax høyt hvelvet, beina ikke fortykkede, En art i Nord-Europa, ikke i Norge.
              • Underfamilien Ocydromiinae – vingene brede, mer eller mindre trekantede. Beina relativt korte.
                • Slekten Trichinomyia Tuomikoski, 1959 – 2–3 mm lang, svart, med store vinger. En art i Norge, T. fuscipes (Zetterstedt, 1838), som finnes i nord
                • Slekten Trichina Meigen, 1830 – små, blanke fluer, vingene med en påfallende, stor, 5-kantet celle i midten. Tre arter funnet i Norge.
                • Slekten Bicellaria Macquart, 1823 – thorax høyt hvelvet. Hannene danser enkeltvis i luften. Åtte arter funnet i Norge.
                • Slekten Oedalea Meigen, 1820 – det tredje antenneleddet er kraftig forlenget. Fire arter funnet i Norge[2].
                • Slekten Euthyneura Macquart, 1836 – munndelene er forlenget og peker framover. Ytterste antenneledd pæreformet. To arter i Norge, E. myrtilli Maquart, 1836 er meget vanlig.
                • Slekten Anthalia Zetterstedt, 1838 – veldig små, 1,5–2 mm lange, antennene korte med veldig kort antennebørste. En art i Norden, foreløpig ikke funnet i Norge.
                • Slekten Allanthalia Melander, 1928 – liten, 1,5 mm lang, gul art, ligner Anthalia. En art i Norden, foreløpig ikke funnet i Norge.
                • Slekten Ocydromia Meigen, 1820 – middelsstore, slanke fluer med lang bakkropp, små antenner. To arter i Norge.
                • Slekten Leptopeza Macquart, 1827 – ligner Ocydromia men vingene er mindre og smalere. To arter i Norge.
                • Slekten Leptodromiella Tuomiskoski, 1936 – en ganske liten, slank art, L. crassiseta (Tuomikoski, 1932), er funnet i Norge.
                • Slekten Oropezella Collin, 1926 – En art, O. sphenoptera i Norge[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021. 
  2. ^ Jonassen, T; Andersen, T; Kvifte, G.M. «Empidoidea (Diptera) from Finnmark, northern Norway». Norwegian Journal of Entomology (60): 201–245. 
  3. ^ Jonassen 1988.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Chvála, M. 1975. The Tachydromiinae (Dipt. Empididae) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 3. Scandinavian Science Press Ltd., Klampenborg, Danmark.
  • Chvála, M. 1983. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark II. Fauna Entomologica Scandinavica 12. Scandinavian Science Press Ltd., Klampenborg, Danmark.
  • Collin, J.E., 1933. Diptera of Patagonia and South Chile. Part IV. Empididae. London. British Museum (Nat. Hist.) & Oxford University Press, 334 p.
  • Jonassen 1988. Empidoidea (Dipt.) new to The Norwegian Fauna. Fauna Norw. Ser. B 33 pp. 71–76.
  • Jonassen, T. 1992. Further Empidoidea (Dipt.) new to the Norwegian fauna. Fauna norwegica Serie B 39: 73-76.
  • Jonassen, T. 1998. Recent additions to the Norwegian fauna of Empidoidea (Diptera, Brachycera). Fauna norwegica Serie B 45: 63-68.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Buskdansefluer&oldid=23006685»