Bulle (segl)
Bulle eller bulla (middelalderlatin for «et rundt segl», fra klassisk latin bulla, «blære, kapsel»; flertall bullae)[1][2] var opprinnelig navnet på seglet (av innskrevet leire-, mykt metall- (bly eller tinn-), bitumen- eller vokstegn) som var festet til såkalte buller, det vil si skrivelser og juridiske forordninger utstedt av fyrster, konger eller paver som en form for autentisering. Vanligvis var slike segl festet til dokumentet med en snor. Bulle eller bulla kan også brukes om eldre forseglinger av leire, for eksempel fra antikken, og om amuletter.
I sin eldste bekreftede form, slik den ble brukt i oldtiden i det nære østen og Midtøsten fra det 8. årtusen f.Kr. og utover, var buller hule leirkuler som inneholdt andre mindre symboler som identifiserte mengden og typene varer som ble registrert. I denne formen representerer buller en av de eldste formene for spesialisering i antikken, og krevde sannsynligvis ferdigheter for å lage dem.[3] Fra omtrent det 4. årtusen f.Kr. og utover, etter hvert som kommunikasjon på papyrus og pergament ble utbredt, utviklet buller seg til enklere symboler som ble festet til dokumentene med snor og preget med et unikt tegn (dvs. et segl)[4] for å gi samme type autoritativ identifikasjon og for å sikre dem mot manipulering. Buller festes fortsatt av og til til dokumenter for disse formålene (for eksempel seglet på en pavelig bulle).
I løpet av tidlig bronsealder utviklet urbane økonomier seg på grunn av urbane bosetninger og utviklingen av handel. Registrering av handel ble nødvendig ettersom produksjon, forsendelser, varelager og lønnsutbetalinger måtte noteres, og kjøpmenn måtte bevare oversikt over transaksjonene sine. Polletter (myntlignende brikker)[5] ble erstattet av piktografiske tavler som ikke bare kunne uttrykke «hvor mange», men også «hvor, når og hvordan». Dette var begynnelsen på sumerisk kileskrift, det første kjente skriftsystemet, i 3100 f.Kr.[6]
Ordet ble i middelalderen tatt i bruk om de store blyseglene som pavelige og kongelige dokumenter ble utstyrt med, og derfra ble det omkring 1200-tallet overført til selve dokumentet. Navnet bulle ble fra 1200- til 1400-tallet brukt om de fleste dokumenter som ble utstedt av pavene, uansett hvilken for de hadde. Men fra 1400-tallet begynte man å skille skarpere mellom forskjellige typer dokumenter, og en bulle ble da definert som et apostolisk brev med blysegl.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Postgate, J.N. (1992): Early Mesopotamia: Society and Economy at the Dawn of History. London: Routledge. ISBN 0415008433.
- Van De Mieroop, Marc (2007): A History of the Ancient Near East, ca. 3000–323 BC (2. rev. utg.). Oxford: Blackwell. ISBN 978-1-4051-4911-2.