Buffy Summers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Buffy Anne Summers
Født19. januar 1981
Død2001
Mor Joyce Summers
Søsken Dawn Summers
Yrke Slayer
NasjonalitetUSA
Medlem avScooby Gang
Født19. januar. 1981
Aktivert1996
familieJoyce Summers (mor)
Hank Summers (far)
Dawn Summers (søster)
Celia (kusine)
Arlene (tante)
Lolly (tante)
Twilight ("barn")
StatusI live (gjenoppstått)
KlasseVampyrjeger
EvnerDe vanelige kreftene til en vampyrjeger, videreutviklet gjennom trening og erfaring.
Antal episoderI buffy, 145 episoder, i angel, 3
Første opptredenBuffy the Vampire slayer (film)
TV-serie "Welcome to the Hellmouth"
Spilt avKristy Swanson
Sarah Michelle Gellar
Giselle Loren
Eliza Dushku
Kelly Albanese
Mimi Paley
Candice Nicole
Alexandra Lee

Buffy Anne Summers (født 19. januar 1981 i Los Angeles, California som datter av Hank og Joyce Summers) er en fiktiv figur fra Joss Whedons Buffy, vampyrenes skrekk-univers. Hun dukket først opp i filmen Buffy the Vampire Slayer (1992) før hun fortsatte i fjernsynsserien og den påfølgende tegneserien med samme navn. Rollefiguren har også opptrådt i spin-off serien Angel og utallige ukanoniserte produkter som romaner, tegneserier og videospill. Buffy ble spilt av Kristy Swanson i filmen og senere av Sarah Michelle Gellar i fjernsynsserien.

Buffy er helten i historien. I filmen er hun en high school-cheerleader som får vite at hun er Vampyrjegeren (the Slayer), den Utvalgte som har fått styrken og evnene til å kjempe mot vampyrer, demoner og mørkets krefter. Fjernsynsserien viser hvordan Buffy utfører oppdraget sitt i en liten by som ligger over en portal til helvete (Hellmouth), med støtte fra venner og familie. I den påfølgende tegneserien er hun en ung kvinne som nå har ansvaret for å trene andre vampyrjegere. Figuren Buffy ble skapt for å utfordre tanken på det typiske, kvinnelige skrekkfilmofferet; Whedon ville lage et sterkt kvinnelig kulturikon.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

Figuren Buffy blir introdusert i filmen Buffy the Vampire Slayer fra 1992, spilt av Kristy Swanson. Filmen, som ble skrevet av Joss Whedon, presenterer Buffy som en overfladisk high school-cheerleader som får vite av en mann med navnet Merrick (Donald Sutherland) at hun har blitt utvalgt av skjebnen til å kjempe mot de udøde. Buffy lar seg motvillig trene av Merrick for å utforske og bedre evnene sine. Når Vampyrjeger-pliktene gjør forholdet til de like overfladiske venninnene vanskelig, finner hun vennskap og romantikk hos outsideren Pike (Luke Perry). Merrick blir etter hvert positivt innstilt til Buffys opprørske natur, og hun nedkjemper vampyrherren Lothos (Rutger Hauer) med sin egen moderne stil på tvers av tradisjonelle vampyrjegermetoder. (note 1) Selv om denne filmen ikke passer sammen med det som skjer i den senere fjernsynsserien, gjorde forfatteren Christopher Golden Joss Whedons originale manus om til tegneserieboken ”The Origin”, som Whedon senere bekreftet var ”så å si” kanonisk. (note 2 og 3).

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Buffy kom tilbake i Joss Whedons fjernsynsserie Buffy, vampyrenes skrekk (Buffy the Vampire Slayer), denne gangen spilt av Sarah Michelle Gellar i alle de 144 episodene. Whedon omskapte Buffy en smule til fjernsynsserien. Den overfladiske cheerleaderen fra originalfilmen ble mer moden og fordomsfri og kunne identifisere seg med sosiale outsidere som Willow og Xander. Figuren Cordelia fikk i stedet egenskapene Buffy hadde i filmen.

Sesong 1[rediger | rediger kilde]

I første sesong (1997) begynner Buffy å akseptere vampyrjegerens plikter og farer etter å ha flyttet til den lille byen Sunnydale i California. Hun blir bestevenner med Xander Harris (Nicholas Brendon) og Willow Rosenberg (Alyson Hannigan), og møter sin nye vokter (Watcher), Rupert Giles (Anthony Stewart Head). Sammen danner de Scooby-gjengen og hjelper hverandre i kampen mot ulike overnaturlige hendelser som plager Sunnydale High. I sesongfinalen kjemper Buffy mot skurken kjent som the Master (Mark Metcalf) og drukner. Hun blir gjenopplivet av Xander og overvinner vampyren.

Sesong 2[rediger | rediger kilde]

I seriens andre sesong (1997–1998) finner Buffy forbudt kjærlighet med den vennlige vampyren Angel (David Boreanaz) og har sammenstøt med de nye skurkene Spike (James Marsters) og Drusilla (Juliet Landau). I episoden ”Surprise” mister Buffy jomfrudommen til Angel, og dette gjør at han mister sjelen sin og slipper løs sin onde identitet, Angelus. Hans sadistiske alter-ego fortsetter å torturere Buffy og vennene hennes psykisk og fysisk i resten av sesongen. I siste episode må Buffy si til moren sin (Kristine Sutherland) at hun er vampyrjeger og sende den enda en gang gode Angel til helvete for å redde verden. Etterpå prøver hun å flykte fra livet sitt som vampyrjeger ved å forlate Sunnydale.

Sesong 3[rediger | rediger kilde]

I tredje sesong (1998–1999) tar Buffy opp igjen kallet sitt og kommer tilbake til familie og venner. Hun må gjøre vanskelige valg i forhold til den gjenoppståtte Angel. Hun må også hanskes med en opprørsk ny vampyrjeger, Faith (Eliza Dushku), som blir mer og mer destruktiv og illojal utover i sesongen. I siste episode må Buffy knivstikke Faith for å redde Angels liv og lede sine klassekamerater i et stort slag mot den demoniske borgermesteren i Sunnydale (Harry Groener). Angel forlater Sunnydale i håp om at Buffy kan leve et mer normalt liv uten ham.

Sesong 4[rediger | rediger kilde]

I fjerde sesong (1999–2000) begynner Buffy på universitetet i Sunnydale. Hun har problemer med å tilpasse seg studentlivet og blir stadig mer adskilt fra vennene sine, som ser ut til å bevege seg i ulike retninger. Buffy finner etter hvert ny kjærlighet i Riley Finn (Marc Blucas), en soldat i regjeringens demonjaktende spesialenhet kjent som Initiativet (the Initiative). Hun blir en kort stund med i Rileys gruppe, til de oppdager at ett av eksperimentene til Initiativet, Adam (George Hertzberg), lager en hær av demon-/menneskehybrider. Buffy slår kreftene sine sammen med vennene for å nedkjempe Adam i en trolldom som maner fram kreftene til den Første vampyrjegeren. I løpet av sesong 4 har Buffy gjesteopptredener i to episoder av den første sesongen av Angel (1999–2000). I "I will remember you" oppsøker hun Angel i L.A. og får oppleve ham som menneske, og i "Sanctuary" finner hun ut at han hjelper fienden hennes, Faith.

Sesong 5[rediger | rediger kilde]

I sesong fem (2000–2001) kjemper Buffy mot helvetesgudinnen Glory (Clare Kramer), og går for alvor skjebnen sin i møte for første gang. En lillesøster med navnet Dawn (Michelle Trachtenberg) dukker plutselig opp i Buffys hjem, og minner om henne har blitt innpodet i Buffy og vennene. Buffy plages av følelsesmessige problemer gjennom hele sesongen, der hun opplever at Dawn ikke egentlig er søsteren hennes, at forholdet med Riley blir svakere, at Spike har blitt besatt av henne og at moren hennes dør av hjernesvulst. På en reise for å lære mer om det å være vampyrjeger får Buffy vite at ”død er hennes gave”. Denne beskjeden forstår hun først i siste episode, der hun ofrer livet sitt for å redde Dawns liv ved å stupe inn i og lukke Glorys portal mellom gudinnens verden og vår.

Sesong 6[rediger | rediger kilde]

Sesong seks (2001–2002) forteller om Buffys kamp med depresjoner etter at hun har blitt dratt ut av Himlen av vennene sine, som utførte trolldom for å få henne tilbake fra de døde. Hun får en lavt respektert jobb på burgerrestauranten Doublemeat Palace. Avskyen hun føler for seg selv tar over, såpass mye at hun innleder et voldelig, seksuelt forhold med vampyren Spike som ingen av dem har godt av og som får alvorlige konsekvenser for dem begge. Mot slutten av sesongen blir Buffy tvunget til å kjempe mot sin beste venn når Willow hevner seg med mørk magi på Warren (Adam Busch), som dreper Willows kjæreste Tara (Amber Benson) og sårer Buffy. Buffy lover å ikke lenger skade seg selv, for å kunne være der for søsteren sin.

Sesong 7[rediger | rediger kilde]

I syvende og siste sesong (2002–2003) blir Buffy konfrontert med trusselen fra the First Evil og blir en motvillig leder for de ”potensielle vampyrjegerne” (Potensial Slayers). Disse ser først opp til henne, men tar stadig mer avstand fra taktikken hennes og valgene hun tar i løpet av sesongen. Hun blir overraskende nok nært knyttet til Spike, som har vunnet tilbake sjelen sin for hennes skyld. I seriens siste episode, ”Chosen”, deler Buffy kraften sin med vampyrjegervennene sine før hun leder dem inn i den store kampen mot en hær av supervampyrer. Når Spike dør for å redde verden, sier Buffy til ham at hun elsker ham. Hun og de andre overlevende ser til slutt på at Sunnydale blir ødelagt.

Angel, sesong 5[rediger | rediger kilde]

I episoden “The Girl in Question” i den femte sesongen av Angel (2003–2004) drar Angel og en gjenoppstått Spike til Roma for å finne Buffy, der de får høre at hun går ut med the Immortal. Hun er ikke synlig med i episoden.

Buffy the Animated Series (pilot)[rediger | rediger kilde]

Mellom 2001 og 2004 utviklet Joss Whedon og Jeph Loeb en 4-minutters pilotepisode for Buffy the Animated Series, med handling fra tiden rundt showets første sesong. Hvis denne serien hadde blitt plukket opp av et nettverk, ville den ha fokusert på Buffy i flere high school-eventyr. (note ?)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Buffy opptrer i stort sett all Buffy the Vampire Slayer-litteratur, blant annet i tegneserien Buffy the Vampire Slayer Season Eight og diverse spin-offortellinger.

Litteraturdebuten kom i tegneseriebladet Dark Horse Presents 1998 Annual (august 1998)(note 22), mens den første prosafortellingen kom i Halloween Rain av Christopher Golden og Nancy Holder (oktober 1998)(note 23). De fleste historiene foregår mellom episoder og sesonger av fjernsynsserien, men noen er plassert før eller etter serien for å utforske andre områder av Buffys historie. Christopher Golden gjorde filmen til tegneserien ”The Origin” (1999), som ligger nærmere Joss Whedons originale manus. I 2003 skrev Scott Lobdell og Fabian Nicieza en tegneserie som fylte tomrommet mellom filmen og den første sesongen av fjernsynsserien. Disse fortellingene forklarer hvordan Buffys forhold med Pike sluttet og levendegjorde hendelser som fjernsynsserien refererer til, for eksempel Buffys opphold på en mentalinstitusjon og foreldrenes skilsmisse. Romanen Queen of the Slayers (2005) av Nancy Holder var en tenkt oppfølger til fjernsynsserien; den handler om Buffy som lever i Italia med the Immortal (etter sesong 7).

Buffy opererer også blant annet i tegneseriebøkene Tales of the Slayers av Doug Petrie og Jane Espenson og Tales of the Vampires (Drew Goddard, 2004), og i romanserien Tales of the Slayer (2003).

I 2007 fortsatte Buffys historie da Joss Whedon blåste liv i Buffy the Vampire Slayer som en tegneserie, Season Eight. Disse tegneseriene er en offisiell fortsettelse av fjernsynsserien og blir regnet som kanon. (note 29). Her blir det slått fast at Buffy ikke er i Italia med the Immortal, men opptrer som leder for en global organisasjon som rekrutterer og trener vampyrjegere. Men en mystisk gruppe ledet av den maskerte skurken ”Twilight” mener at vampyrjegerne selv er den store faren, hvis de begynner å se på seg selv som bedre enn andre mennesker.