Buccina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buccina fra Pompeii

Buccina (latin bucina, buccinum, «horn, trompet») er et messingblåseinstrument av naturtrompet-type fra romertida. Instrumentene ble laget i bronse og kunne være med eller uten munnstykke.

Vanligvis var instrumentet bøyd slik at buccinaspilleren kunne bære det over hode eller skulder. Det ble brukt som signalgiver eller som musikkinstrument. Under utgravingene i Pompeii er det funnet tre eksemplarer som oppbevares i Napoli arkeologiske museum.

Buccina er så lik romernes cornu at det er usikkert om det finnes et klart skille mellom dem. Både byggemessig og språklig utviklet buccina seg til middelalderens busine og videre til posaune.

I finalen til Ottorino Respighis tonedikt Pini di Roma (1924) brukes kopier av romerske buccinaer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) 1911_Encyclopædia_Britannica/Buccina – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden