Bubalina

Bubalina
	Kafferbøffel (Syncerus caffer caffer), okse
	Nomenklatur
	Bubalina; Rütimeyer, 1865
	Populærnavn
	bøfler
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Familie	Kvegfamilien
Tribus	Bovini
	Økologi
Antall arter:	minst 6
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Asia og Afrika
	Inndelt i
	se inndeling!;

Bubalina (bøfler) er én av tre understammer i delgruppen Bovini i underfamilien Bovinae, som er én av to underfamilier i kvegfamilien (Bovidae).^[1]^[2]^[3]

Taksonomi

Gruppa består av to slekter med bøfler, hvorav den ene linjen er asiatisk og den andre afrikansk.^[1] Antallet arter er usikkert, fordi enkelte underarter kan vise seg å være selvstendige arter, når de testes vitenskapelig med ny teknologi.

Biologi

Bøfler er enorme klovdyr med massive kropper og kraftige, men relativt korte lemmer.^[1] Begge kjønn bærer horn.^[1] Hannen kalles okse, hunnen ku, og avkommet kalv. Artene har tydelig kjønnspreg, i det okser blir betydelig større enn kuer.^[1] De største oksene kan veie opp mot 1 200 kg.^[1]

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.^[1]

Treliste

Bovidae, kvegfamilien
- Bovinae, oksedyr
  - Bovini
    - Pseudorygina, saola
    - Bubalina, bøfler
      - Bubalus, asiatiske bøfler
      - Syncerus, afrikanske bøfler
    - Bovina
- Antilopinae, antiloper

Bøffelmelk

Bøffelmelk er melken fra hunnbøfler, uansett art. Melken fra vannbøffel (Bubalus bubalis), som er en domestisert bøffel, utnyttes som en viktig ingrediens i produksjonen av mozzarella, en italiensk ostetype som blant annet brukes på pizza og i noen salater.

Ekte mozzarella av bøffelmelk benevnes gjerne som «mozzarella di bufala», mens mozzarella laget av vanlig kumelk kalles «mozzarella». Fordi produksjonen av ekte bøffelmelk er begrenset, har det med årene blitt mest vanlig å lage osten av kumelk.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 596–649. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564 . PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226.

Eksterne lenker

(en) Bubalina hos Fossilworks

[Castelló_(2016)-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 596–649. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6

[Zurano_et_al._(2019)-2] Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015

[Sinding_et_al._(2021)-3] Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564 . PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226.

[1]

[2]

[3]