Brysthule

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Brysthulen (Thoraxhulen) er et hulrom i menneskekroppen som dannes av brystkassens ribbein. Brysthulen er åpen på oversiden slik at luftrør, spiserør, nerver og halspulsårene skal kunne gå fra halsen og ned i brystet, mens den blir avgrenset på de andre kantene av ribbeina (costae) på sidene, av brystbeinet (sternum) foran og av mellomgulvet (diafragma) nedentil for å beskytte bla. lungene og hjertet. Brysthulens omfang varierer ettersom hvilken tilstand man er i, f. eks. trekker den seg sammen når man er anspent. Fellesbetegnelsen på alle de strukturer som ligger omkring midtlinjen i brysthulen og skiller høyre og venstre lunge fra hverandre er mediastinum, og disse omfatter bla. luftrøret og hovedbronkiene; aorta og lungearteriene, hulvenene og lungevenene, også spiserøret. Nervus vagus som hovedsakelig inneholder parasympatiske nervefibrer til fordøyelseskanalen, og nervus phrenicus som innerverer mellomgulvet (diafragma) ligger også i mediastinum. Inspirasjonsmusklene (innåndingsmusklene) våres er diafragma (mellomgulvet) og intercostalmusklene (de små musklene som fyller ut mellomrommet mellom ribbeina (costae) våres).

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Crystal Clear app Login Manager.png Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.