Bryan Magee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bryan Magee
Født12. apr. 1930[1][2]Rediger på Wikidata
Hoxton
Død26. juli 2019[3][4][5][2]Rediger på Wikidata (89 år)
Headington
BeskjeftigelseFilosof, politiker, musikkritiker, skribent, forfatter Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Leyton, 1979–1982)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Leyton, 1982–1982)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, Leyton, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, Leyton, 1974–1974)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Leyton, 1982–1983) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKeble College
Christ's Hospital
PartiLabour Party (19581982)
Det sosialdemokratiske parti (19821983)
NasjonalitetStorbritannia

Bryan Edgar Magee (/məˈɡiː/; 1930–2019) var en britisk filosof, kringkastingsmedarbeider, politiker og forfatter[6][7][8] som er særlig kjent for å ha formidlet filosofi til et bredt publikum.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Magee ble født i en arbeiderklassefamilie i Hoxton i London i 1930. Familien hans bodde i en leilighet over familiens klesbutikk, hvor han delte seng med sin storesøster, Joan.[7] Han hadde et nært forhold til sin far, men et vanskelig forhold til sin voldelige og nedlatende mor.[9][8]

I oppveksten utviklet han en interesse for sosialistisk politikk; han brukte skoleferiene til å lytte til politiske talere på Speakers' Corner i Hyde Park, og han oppsøkte teater og konserter.[9][10]

Under førstegangstjenesten tjenestegjorde han i den britiske hærens etterretningskorps[9] og jaktet på spioner blant flyktningene som krysset grensen mellom Jugoslavia og Østerrike.

Han vant et stipend til Keble College ved University of Oxford, hvor han studerte historie, filosofi, politikk og økonomi.[11]

I 1955 fikk han et stipend og dro til USA for å studere filosofi ved Yale University.[12][13] Han hadde forventet å avsky Amerika, men fant ut at han elsket det. Hans beundring for landets egalitære muligheter kom til uttrykk i en serie bøker, Go West, Young Man (1958), The New Radicalism (1963) og The Democratic Revolution (1964).[13]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Magee kom tilbake til Storbritannia med håp om å bli et parlamentsmedlem for Labour (MP). Han stilte to ganger til valg i Mid Bedfordshire, ved parlamentsvalget i 1959 og mellomvalget i 1960, men ble ikke valgt inn. I stedet ble han programleder for ITVs nyhetsprogram This Week. Han laget TV-programmer om samfunnstemaer som prostitusjon, seksuelt overførbare sykdommer, abort og homofili (som var ulovlig i Storbritannia den gangen).[9]

Han ble valgt til parlamentsmedlem for Leyton ved valget i februar 1974. Han fant seg imidlertid ikke til rette i Labour-partiets under Michael Foots ledelse,[8] og i januar 1982 meldte han seg ut av partigruppa. Sammen med andre avhoppere meldte han seg inn i det nystiftede sosialdemokratiske partiet. Han mistet setet ved parlamentsvalget i 1983.[9]

Han vendte tilbake til University of Oxford, først som stipendiat ved Wolfson, deretter ved New College. Han fant også mer tid til å skrive anmeldelser av klassisk musikk og jobbet med sine egne komposisjoner.[13]

BBC-intervjuer om filosofi[rediger | rediger kilde]

Arthur Schopenhauer: Magee regnet boken The Philosophy of Schopenhauer (1983) som sin viktigste.[14] Maleri av Ludwig Sigismund Ruhl fra 1815

Magee ble særlig kjent for en programserie som tok sikte på å gjøre filosofi tilgjengelig for lekfolk.

I 1970–1971 presenterte han en serie for BBC Radio 3 med tittelen Conversations with Philosophers.[15][16][9] Serien tok form av Magee i samtale med en rekke samtidige britiske filosofer, der de diskuterte både sitt eget verk og arbeidet til tidligere britiske filosofer fra 1900-tallet. Serien begynte med en innledende samtale mellom Magee og Anthony Quinton. Andre programmer inkluderte diskusjoner om Bertrand Russell, G.E. Moore og J L. Austin, Ludwig Wittgenstein, og forholdet mellom filosofi og religion, blant andre temaer. Utdrag av hver av samtalene ble trykt i The Listener kort tid etter sending.[17] Og omfattende reviderte versjoner av alle diskusjonene ble gjort tilgjengelig i boken Modern British Philosophy fra 1971.[15][9] Karl Popper dukket opp i serien to ganger, og Magee skrev like etter en introduksjonsbok om filosofien hans som først ble utgitt i 1973.[18]

I 1978 presenterte Magee 15 samtaler med kjente filosofer for BBC Television i en serie kalt Men of Ideas. Dette var en serie som, ifølge The Daily Telegraph, "oppnådde den nesten umulige bragden å presentere et stort publikum for refleksjoner over filosofiske spørsmål uten å gå på kompromiss med intellektuell integritet eller å miste seere" og "tiltrakk en jevn million seere per show."[7] Etter en "Introduction to Philosophy", presentert av Magee i diskusjon med Isaiah Berlin, diskuterte Magee emner som marxistisk filosofi, Frankfurtskolen, ideene til Noam Chomsky og moderne eksistensialisme i påfølgende episoder. Korte versjoner av samtalene ble publisert ukentlig i The Listener magazine.[19] Omfattende reviderte versjoner av dialogene i serien Men of Ideas[20] ble opprinnelig utgitt i en bok med samme navn; senere gjenutgitt under tittelen Talking Philosophy.[21][16]

En annen TV-serie fra BBC, The Great Philosophers, fulgte i 1987. I denne serien diskuterte Magee de viktigste historiske personene i vestlig filosofi med femten samtidige filosofer. Serien dekket blant annet Platon, Aristoteles og Descartes filosofier, inkludert en diskusjon med Peter Singer om Marx og Hegels filosofi[22] og avsluttet med en diskusjon med John Searle om filosofien til Wittgenstein.[23] Omfattende reviderte versjoner av dialogene ble utgitt i en bok med samme navn som ble utgitt samme år.[24] Magees bok fra 1998 The Story of Thought (også utgitt som The Story of Philosophy) ville også dekke historien om vestlig filosofi.[13]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mellom de to tv-seriene ga Magee ut den boken han regnet som sitt hovedverk: The Philosophy of Schopenhauer (1983, ny utvidet utgave 1997).[9][25]

I 1997 ble Magees Confessions of a Philosopher publisert.[26][27][28] I Confessions of a Philosopher kartlegger Magee sin egen filosofiske utvikling. Han understreker også viktigheten av Schopenhauers filosofi som et seriøst forsøk på å løse filosofiske problemer. I tillegg til dette lanserer han en kritikk av analytisk filosofi, særlig i sin lingvistiske form over tre kapitler.[29]

Magee hadde en spesiell interesse for Richard Wagner, og skrev to bøker om komponisten og hans verden, Aspects of Wagner (1968; rev. 1988),[30] og Wagner and Philosophy (2001).[31][32] I Aspects of Wagner "skisserer Magee omfanget og dybden av Wagners prestasjoner, og viser hvordan hans oppsiktsvekkende og erotiske musikk uttrykker det undertrykte og høyt ladede innholdet i psyken. Han undersøker også Wagners detaljerte sceneretninger, og prosaverkene hvor han formulerte ideene sine og kaster interessant nytt lys over hans antisemittisme." Den reviderte utgaven inneholder et nytt kapittel om "Wagner som musikk".[33]

I 2016, da han nærmet seg sin 86-årsdag, fikk Magee boken Ultimate Questions utgitt av Princeton University. For avisen The Independent skrev Julian Baggini "Magee matcher ikke alltid uttrykkets klarhet med rigide argumenter, noen ganger ignorerer han sitt eget prinsipp om at følelsen 'Ja, dette må være riktig' ikke 'er en validering, ikke engang en legitimering'. men dette kan unnskyldes. Platon og Aristoteles hevdet at filosofi begynner med undring. Magee er et bevis på at for noen dør undringen aldri, den blir bare dypere."[34]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I 1953 arbeidet han som lærer i Sverige, og mens han var der møtte han Ingrid Söderlund, en farmasøyt ved universitetets laboratorium. De giftet seg og fikk en datter.[9]

Magee døde den 26. juli 2019, 89 år gammel, på St Luke's Hospital i Headington i Oxford.[8] Han ble overlevd av sin svenske datter Gunnela og hennes barn og barnebarn.[35][7][8] Begravelsen hans fant sted 15. august.

Det ble holdt minnestund i kapellet ved Keble College i Oxford den 29. oktober 2019. Der ble det avspilt lyd- og videoklipp av Magee, musikk valgt av ham og spilt av Amherst Sextet, og blant talerne var David Owen og Simon Callow. Musikkvalgene var sekstetten fra Strauss' Capriccio, largoen fra Elgars Serenade for Strings og overtyren til Wagners Tristan und Isolde.[36] Talene til Owen og Callow ble etterpå publisert sammen med en kort biografi Magee, i tidsskriftet Oldie.[37]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Aspects of Wagner, Secker and Warburg, 1968; rev. 2nd ed, 1988, Oxford University Press, 1988, ISBN 0-19-284012-6
  • Modern British Philosophy, Secker and Warburg, 1971, ISBN 0-436-27104-4; Oxford University Press, ISBN 0-19-283047-3
  • Karl Popper, Penguin, 1973, ISBN 0-670-01967-4 (Viking Press, ISBN 0-670-41174-4; også kalt Popper, senere kalt Philosophy and the Real World, 1985)
  • Facing Death, William Kimber & Co. Ltd., 1977, ISBN 0-7183-0135-8
  • Men of Ideas: Some Creators of Contemporary Philosophy, Oxford University Press, 1978 ISBN 0-19-283034-1 (senere kalt Talking Philosophy: Dialogues With Fifteen Leading Philosophers)
  • The Philosophy of Schopenhauer, Oxford University Press, 1983 (revidert og utvidet, 1997) , ISBN 0-19-823722-7
  • The Great Philosophers: An Introduction to Western Philosophy, BBC Books 1987, Oxford University Press, 2000, ISBN 0-19-289322-X
  • On Blindness: Letters between Bryan Magee and Martin Milligan, Oxford University Press, 1996, ISBN 0-19-823543-7
  • Confessions of a Philosopher, Random House, 1997, reprinted 1998, ISBN 0-375-50028-6
  • The Story of Thought: The Essential Guide to the History of Western Philosophy, The Quality Paperback Bookclub, 1998, ISBN 0-7894-4455-0. Norsk oversettelse: Filosofi, Tenkningens historie gjennom 2500 år, Cappelen Damm, 2010, ISBN 9788202335618[38]
  • Wagner and Philosophy, Penguin, 2001, ISBN 0-14-029519-4 (også publisert som The Tristan Chord: Wagner and Philosophy, Owl Books, 2001 ISBN 0-8050-7189-X)
  • Clouds of Glory, Pimlico, 2004, ISBN 0-7126-3560-2
  • Growing up in a War, Pimlico, 2007, ISBN 1-84595-087-9
  • Ultimate Questions, Princeton University Press, 2016, ISBN 978-0-691-17065-7
  • Making the Most of It, Studio 28, 2018, ISBN 978-1980636137

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • Men of Ideas (BBC, 1978), vert[39]
  • Thinking Aloud (1984-1985), vert[40]
  • The Great Philosophers (BBC, 1987), vert[41]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q53sg0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b UK Parliament ID Tw0NRD1D[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.newstatesman.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, besøkt 12. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n50037476, besøkt 17. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Even in old age, philosopher Bryan Magee remains wonder-struck by the ultimate questions». New Statesman (engelsk). 8. april 2018. Besøkt 12. oktober 2021. 
  7. ^ a b c d Obituaries, Telegraph (26. juli 2019). «Bryan Magee, author, broadcaster, MP and academic with an unsurpassed ability to render complex philosophical ideas easily digestible – obituary». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 11. oktober 2021. 
  8. ^ a b c d e «Bryan Magee obituary». the Guardian (engelsk). 26. juli 2019. Besøkt 11. oktober 2021. 
  9. ^ a b c d e f g h i «Profile: Bryan Magee». the Guardian (engelsk). 7. juni 2003. Besøkt 11. oktober 2021. 
  10. ^ Magee, Bryan (2008). Growing up in a war. London: Pimlico. ISBN 978-1-4070-1531-6. OCLC 656963952. 
  11. ^ Magee, Bryan (1997). Confessions of a philosopher : a journey through Western philosophy (1st U.S. ed utg.). New York: Random House. s. 10. ISBN 0-375-50028-6. OCLC 37282055. 
  12. ^ Magee, Bryan (1997). Confessions of a philosopher : a journey through Western philosophy (1st U.S. ed utg.). New York: Random House. s. 122–138. ISBN 0-375-50028-6. OCLC 37282055. 
  13. ^ a b c d «Bryan Magee obituary». The Times (engelsk). 27. juli 2019. ISSN 0140-0460. Besøkt 30. oktober 2021. 
  14. ^ Staff, Guardian (7. juni 2003). «Profile: Bryan Magee». the Guardian (engelsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  15. ^ a b Modern British philosophy. Oxford [Oxfordshire]: Oxford University Press. 1986. ISBN 0-19-283047-3. OCLC 13329024. 
  16. ^ a b Magee, Bryan (2001). Talking philosophy : dialogues with fifteen leading philosophers. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-285417-8. OCLC 47676350. 
  17. ^ Jonathan Barnes, Myles Burnyeat, Raymond Geuss, Barry Stroud (9. mai 2008). «Modes of philosophizing : A round table debate». www.eurozine.com. Eurozine. Besøkt 11. oktober 2021. 
  18. ^ «Bibliography Karl R. Popper 2.1 Writings on Karl Popper and His Work (Current state: June 2019)» (PDF). University of Klagenfurt (AAU). 2019. 
  19. ^ «Whatever happened to the public intellectual?». New Statesman (engelsk). 31. januar 2017. Besøkt 11. oktober 2021. 
  20. ^ Hampshire, Stuart (13. mai 1979). «Talking With Thinkers». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. oktober 2021. 
  21. ^ Snelgrove, David (1980). «Review of Men of Ideas». Journal of Thought. 1. 15: 103–104. ISSN 0022-5231. Besøkt 11. oktober 2021. 
  22. ^ «Bryan Magee Talks to Peter Singer about Hegel and Marx (1987) | CosmoLearning Philosophy». CosmoLearning (engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2021. Besøkt 11. oktober 2021. 
  23. ^ «Great Philosophers». Films Media Group (engelsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  24. ^ Magee, Bryan (1987). The great philosophers : an introduction to western philosophy. London: BBC Books. ISBN 0-563-20583-0. OCLC 17157462. 
  25. ^ «Janaway, Christopher (1984). "Review of The Philosophy of Schopenhauer". Mind. 93 (372): 608–610.». 
  26. ^ Miller, Stephen (1998). «Review of Confessions of a Philosopher: A Journey through Western Philosophy». The Wilson Quarterly (1976-). 2. 22: 104–104. ISSN 0363-3276. Besøkt 11. oktober 2021. 
  27. ^ Wellbank, Joseph H. (1999). «Review of Confessions of a Philosopher: A Journey through Western Theism». The Personalist Forum. 1. 15: 188–190. ISSN 0889-065X. Besøkt 11. oktober 2021. 
  28. ^ «My favourite Schopenhauer». The Independent (engelsk). 14. juni 1997. Besøkt 11. oktober 2021. «CONFESSIONS OF A PHILOSOPHER by Bryan Magee Weidenfeld pounds» 
  29. ^ Noble, Barnes &. «Confessions of a Philosopher: A Personal Journey Through Western Philosophy from Plato to Popper|Paperback». Barnes & Noble (engelsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  30. ^ Seaman, Gerald (1. januar 1989). «Aspects of Wagner». History of European Ideas. 4. 10: 494–494. ISSN 0191-6599. doi:10.1016/0191-6599(89)90019-3. Besøkt 11. oktober 2021. 
  31. ^ «Review: Wagner and Philosophy by Brian Magee». the Guardian (engelsk). 13. oktober 2001. Besøkt 11. oktober 2021. 
  32. ^ Rockwell, John (5. desember 2001). «BOOKS OF THE TIMES; A Philosopher Explains Wagner's Third Element». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. oktober 2021. 
  33. ^ Magee, Bryan (1988). Aspects of Wagner (Rev. and enl. ed utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-284012-6. OCLC 17726919. 
  34. ^ «Ultimate Questions by Bryan Magee: A wonderful, wonder-full life». The Independent (engelsk). 24. mars 2016. Besøkt 11. oktober 2021. 
  35. ^ «Bryan Magee - Obituary | Wolfson College, Oxford». www.wolfson.ox.ac.uk. Besøkt 11. oktober 2021. 
  36. ^ «A Celebration of the Life of Bryan Magee». Besøkt 11. oktober 2021. 
  37. ^ «The life of Bryan Magee». The Oldie (engelsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  38. ^ Magee, Bryan (2010). «Bryan Magee: Filosofi, Tenkningens historie gjennom 2500 år» (norsk). Cappelen Damm. Besøkt 12. oktober 2021. 
  39. ^ «Broadcast - BBC Programme Index». genome.ch.bbc.co.uk. Besøkt 11. oktober 2021. 
  40. ^ «Thinking Aloud[28/10/84] (1984)». BFI (engelsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  41. ^ «Broadcast - BBC Programme Index». genome.ch.bbc.co.uk. Besøkt 11. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]