Bruttia Crispina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bruttia Crispina
L'Image et le Pouvoir - Tête de Crispine 01.jpg
Bruttia Crispina, marmorbyste, Louvre
Født164
Lucania eller Roma
Død191
CapriRediger på Wikidata
Myrdet
Ektefelle CommodusRediger på Wikidata
Far Gaius Bruttius PraesensRediger på Wikidata
Mor Valeria
Søsken Lucius Bruttius Quintius CrispinusRediger på Wikidata
Barn Ingen
Nasjonalitet RomerriketRediger på Wikidata

Bruttia Crispina (født 164, død 191 e.Kr.) var romersk keiserinne fra 178 til 191 som ektefelle av den romerske keiser Commodus.[1] Hennes ekteskap førte ikke til en arving, det førte til at det nerva-antoninske dynasti døde ut. Hennes ektemann ble etterfulgt av Pertinax.

I keisertiden til Commodus ble hun anklaget for utroskap, forvist til øya Capri og senere henrettet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Crispina kom fra en glansfull aristokratisk familie. Hun var datter av to ganger konsul Gaius Bruttius Praesens[2] og hans hustru Valeria.[3] Hennes besteforeldre på farssiden var konsul og senator Caius Bruttius Praesens og den rike arvingen Laberia Hostilia Crispina, datter av to ganger konsul Manius Laberius Maximus.

Crispinas bror var den framtidige konsul Lucius Bruttius Quintius Crispinus. Hennes fars familie kom opprinnelig fra Lucania, et distrikt i sørlige Italia, og var nært tilknyttet de romerske keiserne Trajan, Hadrian, Antoninus Pius og Marcus Aurelius.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Crispina på mynt.

Crispina ble gift fjorten år gammel med den to år eldre Commodus, sønn av keiser Marcus Aurelius, sommeren 178. Med seg hadde hun en rik medgift bestående av et stort antall eiendommer. Disse, sammen med keiserens besittelser, ga Commodus kontroll over en betydelig del av området Lucania.[4][5][6] De faktiske bryllupsseremonien var beskjeden, men ble feiret på mynter og veldedighet ble delt ut til folket.[7] Et epithalamium (bryllupsdikt) for anledningen ble skrevet av sofisten Julius Pollux.[8]

Da hun ble gift fikk Crispina tittelen augusta,[9] og ble således keiserinne av Romerriket da hennes ektemann var medkeiser med hennes svigerfar på denne tiden. Den tidligere keiserinne og hennes svigermor, Faustina den yngre, hadde dødd tre år tidligere.

Som de fleste ekteskap av unge adelige var dette arrangert av patres. I Crispinas tilfelle av hennes far og hennes svigerfar, keiser Marcus Aurelius. Crispina betydde antagelig svært lite for hennes egosentriske ektemann selv om hun ble betraktet som en vakker kvinne. Andre mulige årsaker er at Commodus ble omtalt som en som foretrakk omgang med menn framfor kvinner, skjønt han hadde flere elskerinner. Crispina er beskrevet som en grasiøs kvinne med et følsomt hjerte. Det er ingen medaljong bevart etter henne.[10]

Som augusta ble Crispina omfattende beæret med offentlige bilder og skulpturer i løpet av de to siste årene av hennes svigerfars styre og de innledende årene av hennes ektefelles styre.[9] Hun synes ikke å ha hatt noen betydelig politisk innflytelse i løpet av hans bisarre styre. Imidlertid ble hun ikke isolert fra hoffintrigene heller da hennes svigerinne Lucilla var en ambisiøs kvinne og etter sigende sjalu på Crispina som den regjerende keiserinne.[11]

Keiserinne Bruttia Crispina, drapert byste

Crispinas ekteskap greide ikke å frambringe en arving grunnet Commodus udugelighet,[12] noe som førte til en dynastisk krise for tronefølget. Faktisk ble både Anistius Burrus (som Commodus hadde delt sin første konsulat som enehersker) og Gaius Arrius Antoninus, som antagelig var beslektet med den keiserlige familie, etter sigende henrettet grunnet mistanke, riktig eller ikke, for å trakte etter tronen.[13]

Etter ti års ekteskap ble Crispina usant anklaget for utroskap av Commodus og forvist til øya Capri. Her ble hun senere henrettet.[14] Etter forvisningen giftet ikke Commodus seg igjen, men omga seg med en elskerinne, en kvinne ved navn Marcia, som senere deltok i sammensvergelsen for å få ham drept.[15]

Død[rediger | rediger kilde]

På grunnlag av en tidligere feillesning av de antikke kildene[16] er hennes forvisning og påfølgende død tidvis feilaktige sammenfallende med Lucillas sammensvergelse for å myrde Commodus i 181 eller 182. Hennes navn fortsatte å opptre på inskripsjoner så sent som 191.[17] Hennes forvisning og død var antagelig isteden et resultat av at Marcus Aurelius Cleander ble drept, eller av Commodus' udyktighet til å gjøre henne gravid.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Boatwright, Mary T. (2003): Hadrian and the Cities of the Roman Empire. Princeton: Princeton University Press. ISBN 9780691094939. s. 64
  2. ^ Venning, Timothy, red. (2010): A chronology of the Roman Empire. Continuum. ISBN 9781441154781. s. 551
  3. ^ Chidester Egbert, James (1896): Introduction to the Study of Latin Inscriptions. American Book Co. s. 107.
  4. ^ Buck, Alastair M. Small ; Robert J. (1994): The excavations of San Giovanni di Ruoti. University of Toronto Press. ISBN 9780802059482. s. 27
  5. ^ Adams, Geoff W (2012): Marcus Aurelius in 'Historia Augusta' and Beyond. Rowman & Littlefield. ISBN 0739176382. s. 123
  6. ^ Mennen, Inge (2011): Power and status in the Roman Empire, AD 193-284. Leiden: Brill. ISBN 9789004203594. s. 90
  7. ^ Red. (1970): The Cambridge Ancient History, 3. utg., Cambridge University Press. ISBN 9780521263351. s. 182
  8. ^ Swain, Simon (1996): Hellenism and Empire : Language, Classicism, and Power in the Greek world, AD 50-250. Clarendon Press. ISBN 9780198147725. s. 54
  9. ^ a b Varner, Eric R. (2004): Monumenta Graeca et Romana. damnatio memoriae and Roman imperial portraiture. Brill. ISBN 9789004135772. s. 152
  10. ^ Morgan, Sydney (2010): Woman and Her Master, bind 2. Cambridge University Press. ISBN 9781108019347. s. 244
  11. ^ Potter, David S. (2004): The Roman Empire at bay : AD 180-395. Opptrykk, The Routledge History of the Ancient World. ISBN 9780415100571. s. 600
  12. ^ Yeo, Allen M. Ward, Fritz M. Heichelheim, Cedric A. (2003): A History of the Roman people, 4. utg. Prentice Hall. s. 379.
  13. ^ Ackeren, Marcel van, red. (2012): A Companion to Marcus Aurelius. Wiley-Blackwell. ISBN 9781405192859. s. 237
  14. ^ Kean, Roger Michael; Frey, Oliver (2005): The Complete Chronicle of the Emperors of Rome. Thalamus. s. 100.
  15. ^ Freisenbruch, Annelise (2011): The First Ladies of Rome: The Women Behind the Caesars. Random House. ISBN 1446499065. s. 6
  16. ^ Historia Augusta: Commodus 5.9, Dio Cassius, 73.4.6
  17. ^ Corpus Inscriptionum Latinarum, VIII, 02366
  18. ^ Hekster, O. (2002): Commodus: An Emperor at the Crossroads, Gieben, s. 71-72.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]