Bruttia (gens)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bruttia var en romersk familie som eksisterte i republikken og inn i keisertiden. Ingen fra dette gens oppnådde viktige embetsposter før vi finner Lucius Bruttius Maximus nevnt som prokonsulKypros.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Nomenet Bruttius henviser sannsynligvis til at familiens forfedre var fra Bruttium, Italias sydligste region på fastlandet. Bruttierne var et oskisk folkeslag med opprinnelse i Lucania, hvor de erklærte sin uavhengighet i det fjerde åphundre f.Kr. Navnet Bruttii, som de også selv antok, kan ha betydd noe slik som rebeller, eller rømlinger.[1][2][3][4]

Praenomina[rediger | rediger kilde]

Praenomina brukt av Bruttii-familien, er Lucius, Gaius og Quintus.

Grener og cognomina[rediger | rediger kilde]

Eneste kjente cognomen i familien fra tiden under republikken, er Sura. En rekke etternavn dukker opp imidlertid opp i keisertiden, hvor det ser ut til at alle unntatt Balbus tilhører samme nære familie. De andre er Maximus, Praesens og Crispinus. Familien kom fra Volceii i Luciania, og ser ut til å ha hatt tradisjon for å adoptere navn fra morssiden. At navnene kombineres med Quinctius eller Quintius Crispinus tyder på at medlemmer i familien etter alt å dømme også stammer fra den patrisike familien Quinctii Crispini.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diodorus Siculus, Bibliotheca Historica, xvi. 15.
  2. ^ Strabo, Geographica, vi. 253 ff.
  3. ^ Marcus Junianus Justinus, Historiarum Philippicarum libri XLIV, xxiii. 1.
  4. ^ The Oxford Classical Dictionary, 2nd Ed. (1970).
  5. ^ Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, William Smith, Editor.