Britisk–baltisk trelasthandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tømmer fra de baltiske land ble blant annet brukt i britiske krigsskip, som admiral Nelsons berømte flaggskip HMS «Victory»

Britisk–baltisk trelasthandel (på engelsk gjerne bare kalt British timber trade) var importen av tømmer fra landene rundt Østersjøen til Storbritannia. I middelalderen og tidlig moderne tid hadde Storbritannia store egne skoger, særlig med britisk eik. Dette tømmeret var grunnlaget ikke minst for skipsbygging. På 1700-tallet måtte Storbritannia begynne å importere skipstømmer til erstatning for den stadig minkende eikebestanden i Storbritannia, og den britiske skipsbyggingsindustrien brukte i økende grad baltisk tømmer. På den ene siden var Storbritannia kommersielt og militært avhengig av import av baltisk tømmer, på den andre siden skapte den et handelsunderskudd med de baltiske landene i Storbritannias disfavør som bekymret merkantilistiske økonomer på den tiden og var utsatt fordi den måtte krysse det trange Øresund. Den britisk–baltiske tømmerhandelen hadde sin storhetstid på 1700-tallet og på 1800-tallet, særlig før man begynte erstatte tre med metall i skipsbygging mot slutten av århundret. Konkurrerende markeder til Østersjøregionen var særlig Norge og Nord-Amerika.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crimmin, P.K. Searching for British Naval Stores: Sources and Strategy c. 1802–1860, The Great Circle, 18, 1996, s. 113–124
  2. ^ Lambert, A. The Last Sailing Battlefleet. 1991, 108–115