Bretislav I av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bretislav I av Böhmen
Født1000-åreneRediger på Wikidata
Praha
Død10. jan. 1055Rediger på Wikidata
Chrudim[1]
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Hertug av Böhmen (1035–1055) Rediger på Wikidata
EktefelleJudith av Schweinfurt
FarOldrich av Böhmen
MorBožena von Böhmen
BarnVratislav II av Böhmen
Jaromír
Spytihnev II av Böhmen[2]
Konrad I av Böhmen[2]
Otto I av Olomouc[2]
GravlagtSt. Vitus-katedralen
Våpenskjold
Bretislav I av Böhmens våpenskjold

Bretislav bortfører sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt fra kloster
Fra Dalimil-krønikeren.

Bretislav I (født ca. 1005, død 10. januar 1055), kalt den böhmerske Akilles, var hertug av Böhmen fra 1035.

Bretislav var sønn av hertug Oldrich og hans kone Božena. I 1019 bortførte han sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt, datter av margreven Henrik av Nordgau.

I 1029, mens faren fortsatt var i live gjenerobret han Mähren fra Polen. I 1031 invaderte han Ungarn for å hindre at landet ekspanderte under kong Stefan. I 1034 hjalp han faren med å ta tilbake makten fra sin bror Jaromir.

I 1035 støttet han keiser Konrad II i hans krig i Lausitz. I 1039 invaderte han Polen, der han erobret Poznań og plyndret Gniezno, der han tok relikviene etter den hellige Adalbert av Praha. Han erobret også deler av Schlesien inkludert Wrocław. I 1040 invaderte kong Henrik III Böhmen men måtte trekke seg tilbake etter å ha tapt slaget ved Brudek. Året etter invaderte imidlertid Henrik igjen og beleiret Bretislav i Praha. Bretislav ble tvunget til å gi opp alle sine erobringer bortsett fra Mähren.

I 1047 meklet Henrik, som nå var keiser fram en fred mellom Bretislav og polakkene. I 1054 utstedte Bretislav en lov om at Böhmen og Mähren skulle gå i arv til det eldste medlemmet av Přemyslid-dynastiet, men at yngre medlemmer skulle styre Mähren som underordnede hertuger.

Bretislav døde i Chrudim i 1055 mens han planla en ny invasjon av Ungarn. Han ble etterfulgt av sønnen Spytihnev II. Mähren ble delt mellom hans yngre sønner; Vratislav fikk Olomouc, Konrad fikk Znojmo og Otto fikk Brno. Den yngste sønnen Jaromir ble biskop av Praha.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]