Brenna (Vågan)
| Brenna | |||
|---|---|---|---|
 Brenna sett ovenfra. Foto: Morten Pettersen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Vågan | ||
| Befolkning | 32 (2021) | ||
 Brenna 68°19′40″N 14°19′58″Ø | |||
Brenna er ei bygd i Vågan kommune i Lofoten. Det er den nordligste bygda i Strauman-området på Austvågøy. Bygda har 32 innbyggere (2021), og har veiforbindelse mot sør til E10 via Brennaveien (fylkesvei 7628) . Stedet er et populært startsted for besøkende som ønsker å gå den 5 km lange Sunnlandsfjordveien forbi Festvåg og inn til Sunnlandsfjorden. Brennaveien har fått navn fra Brenna siden det er siste bygda og utgjør endepunktet for fylkesveien.
Historie[rediger | rediger kilde]
Brenna har sannsynligvis vært bebodd siden steinalderen og det er tegn til menneskelig aktivitet fra vikingtiden i hele bygdeområdet Strauman. Brenna er en u-dal skapt av siste istid, og bygda ligger på et stort flatt område med frodig dyrkbar jord mellom fjellene. Det er to teorier til hvor navnet «Brenna» kommer fra. Den ene er lyden fra brenningene som slår mot svabergene nede ved havet. Den andre er at de måtte brenne av større områder for å få dyrket jorden.
Det er hovedsakelig fiskerbønder som har bodd i Brenna opp gjennom historien. Bygda var spesielt attraktiv på grunn av de flotte jordbruksområdene, men har alltid slitt med manglende naturlig havn. På 1930-tallet kom ble det gitt en fiskebåt til bygda gjennom Nygaardsvold-programmene. Den måtte etter hvert flyttes til nabobygda Gravermark på grunn av den vanskelige tilkomsten fra havet i Brenna.
Folketallet var på det høyeste mot slutten av andre verdenskrig på grunn av bosettingen av evakuerte flyktninger i forbindelse med brenningen av Finnmark. Tidligere var det fastboende i de to bygdene Festvåg og Sunnlandsfjorden videre nordover. Da «ny-veien» ble bygget i 1955, stoppet den i Brenna. Festvåg (1960-tallet) og Sunnlandsfjorden (1980-tallet) ble derfor fraflyttet på grunn av manglende veiforbindelse.
På slutten av 1960-tallet var også Brenna truet med fraflyttelse med en liten og aldrende befolkning. Helt på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet begynte noen familier å bygge hus i bygda og flytte tilbake til bygda hvor de hadde vokst opp. Å flytte tilbake til bygda var en nasjonal trend som også førte til befolkningsvekst og økte barnekull gjennom hele 1970 og 1980-tallet. På 1990-tallet var det igjen nedgang i folketallet i Brenna. På slutten av 2000-tallet begynte igjen trenden med at fraflyttet ungdom flyttet tilbake og stiftet familie. Folketallet har vokst fra 13 fastboende på midten av 2000-tallet til over 30 i dag, med mange småbarnsfamilier.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Brenna ligger i en U-dal som strekker seg fra en dalbotn som starter i øst med Svarttinden og Trolldalsvannet, og strekker seg østover mot havet. Dalen er avgrenset i nord med Festvågtinden og tindrekken som går østover mot Svarttinden, og i sør med Vassultinden som er endepunktet av en tindrekke som går fra Brenna i nord og sørover mot Gravermark. Innerst i dalen er Nervannet. Fra Nervannet renner Mølnelva midt gjennom bygda og ned til havet. Elva er skillet mellom Nord-Brenna og Sør-Brenna, som har hvert sitt gårdsnummer.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Brenna har et rikt kulturliv, særlig innen musikk. Flere grupper og artister har opprinnelse herfra og det er også et eget øvingslokale i bygda, som er anskaffet spesielt til det formålet av Brenna musikk og utvikling.