Bredfotsaksedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bredfotsaksedyr
Forficula auricularia
Forficula auricularia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Forficulidae
Stephens, 1829
Norsk(e) navn: bredfotsaksedyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Saksedyr
Antall arter: ca. 470 i verden
62 i Europa
to i Norge
Habitat: på jordoverflaten
Utbredelse: hele verden
I Norge nord til Nord-Trøndelag
Delgrupper:

Bredfotsaksedyr (Forficulidae) er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. Det finnes to arter i Norge. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark.

Navnet kommer av «tangen» eller «saksen» på bakkroppen, samt at andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Artene i familien bredfotsaksedyr er middels store, vanligvis mellom 10-15 millimeter, men enkelte arter er større. Saksedyr kjennes lett på «tangen» (saksen) på bakkroppen. Selv om denne tangen kan være skremmende, er saksedyr helt ufarlige for mennesker. Tangen på bakkroppen varierer i utseende og størrelse både mellom de enkelte artene og innen hver art.[1]

Andre fotledd er bredt, flatt og utvidet til en hjerteformet form. Dette skiller bredfotsaksedyr fra dvergsaksedyr, som har all fotleddene like tykke. Antennene har mellom 12-15 ledd. Det fjerde leddet er like langt eller litt kortere, enn det tredje leddet. Hos de fleste finnes dekkvinger, slik som hos det vanlige saksedyret, som har membrane, flygedyktige vinger under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Men enkelte arter som skogsaksedyr mangler dekkvinger. Dette er et godt kjennetegn for å skille voksne individ av de to norske artene bredfotsaksedyr[1].

Nymfer av bredfotsaksedyr kan noen ganger forveksles med dvergsaksedyr men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen[1].

Levevis[rediger | rediger kilde]

Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Bredfotsaksedyr er nattaktive. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg[1].

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren. De voksne (imago) finnes derfor godt utpå høsten. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i noen uker.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Systematikken følger Fauna Europaea.[2]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108.
  • Galvagni A. 1994. Chelidurella guentheri specie nuova dell’Europa centrale e della Norvegia Sud-orientale (Insecta Dermaptera Forficulidae). Atti Accad. Rov. Agiati, Cl. Sci. Mat. Fis. Natur. Ser. VII, Vol. III, B, 243(1993): 347-370
  • Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
  • Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
  • Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43.
  • Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
  • Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]