Bratislavas demografi
Denne artikkelen er en oversikt over Bratislavas demografi.
Befolkning[rediger | rediger kilde]
Ifølge folketellingen i 2001 hadde byen 428 672 innbyggere (for 2005 blir det estimert 425 459).[1] Den gjennomsnittlige befolkningstettheten var 1 157 innbyggere/km².[1] Bratislava V er Bratislavas mest befolkede distrikt, med 121 259 innbyggere, etterfulgt av Bratislava II med 108 139, Bratislava IV med 93 058, Bratislava III med 61 418 og Bratislava I med 44 798.[2] Den største etniske gruppen i 2001 var slovaker med 391 767 innbyggere (91,37 % av befolkningen, mens ungarere utgjorde 16 541 (3,84 %) og tsjekkere 7 972 (1,86 %). Andre etniske grupper var tyskere (1 200, 0,28 %), mordovere (635, 0,15 %), kroater (614, 0,14 %), rutenere (461, 0,11 %), ukrainere (452, 0,11 %), sigøynere (417, 0,08 %) og polakker (339, 0,08 %).[1][2]
Alder[rediger | rediger kilde]
Ifølge det estimerte befolkningstallet for 2005 var gjennomsnittstalderen i byen 38,7 år, fordelt som følgende: 51 783 innbyggere i alderen 0–14, 12,1 %; 281 403 i alderen 15–59, 65,6 %; og 92 273 over produktiv alder (55+ for kvinner, 60+ for menn), 21,5 %.[1]
Religion[rediger | rediger kilde]
Folketellingen i 2001 viste at 243 048 innbyggere var romersk-katolske (56,7 %), 125 729 ateister (29,3 %), 24 810 lutherianere (6 %), 3 163 gresk-katolske (0,7 %), 1 918 reformerte kristne, 1 827 Jehovas vitner, 1 616 øst-ortodokse, 737 metodistiske protestanter, 748 jøder, og 613 bapister[1][3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Historisk befolkning[rediger | rediger kilde]
| År | Befolkning | År | Befolkning | År | Befolkning |
| 1720 | 11 000 | 1880 | 48 000 | 1950 | 184 400 |
| 1786 | 31 700 | 1900 | 61 500 | 1961 | 241 800 |
| 1802 | 29 600 | 1910 | 78 200 | 1970 | 291 100 |
| 1820 | 34 400 | 1921 | 93 200 | 1980 | 380 300 |
| 1846 | 40 200 | 1930 | 123 800 | 1991 | 442 197 |
| 1869 | 46 500 | 1939 | 138 500 | 2001 | 428 672 |
Folketellingen i 1930
| |||||
| Etnisk gruppe | Befolkning | ||||
| slovaker | 60 013 | ||||
| tyskere | 32 801 | ||||
| ungarere | 18 890 | ||||
| jøder | 4,747 | ||||
| rutenere | 199 | ||||
| Andre | 247 | ||||
Folketellingen i 1910
| |||||
| Etnisk gruppe | Befolkning | ||||
| tyskere | 32 790 | ||||
| ungarere | 31 705 | ||||
| slovaker | 11 673 | ||||
| kroater | 351 | ||||
| serbere | 24 | ||||
| Andre | 1 638 | ||||
| av disse jøder | 8 207 | ||||
Etniske grupper[rediger | rediger kilde]
Fra byens begynnelse til det 19. århundre var tyskerne den dominerende etniske gruppen i Bratislava.[6] Imidlertid, etter Det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867 begynte en aktiv magyarisering, og ved slutten av første verdenskrig var Bratislava en tysk-ungarsk by, med slovaker som største minoritet.[6] Ved starten av første verdenskrig hadde 40 av innbyggerne i Pressburg ungarsk som morsmål, mens 42 hadde tysk og 15 % slovakisk.[6] Etter dannelsen av Tsjekkoslovakia i 1918 forble Bratislava en multietnisk by, men med en annerledes demografisk trend. Andelen av slovaker og tsjekkere økte, mens andelen av tyskere og ungarere sank. I 1938 var 59 % av befolkningen slovaker eller tsjekkere, mens tyskere utgjorde kun 23 % og ungarere 13 %.[7] Dannelsen av den første slovakiske republikk i 1939 førte til mange endringer, mest nevneverdig fordrivelsen av mange tsjekkere og jøder.[6] I 1945 ble mange tyskere evakuert eller flyttet fra byen etter gjenoppbygningen av Tsjekkoslovakia. Det samme skjedde med mange ungarere, som ble beskyldt for å samarbeide med nazistene (Beneš-dekretene, delvis opphevet i 1948).[8][9] .[10] Dette førte til at byens multikulturelle karakter ble kraftig forminsket, og byen fikk en klarere slovakisk karakter.[8] Hundrevis av innbyggere ble utvist under kommunistenes undertrykkelse av folket i 1950-årene, hvor målet var å utskifte «reaksjonære» mennesker med proletarer.[8][6] Siden 1950-årene har slovaker vært den dominerende etniske gruppa i byen, ettersom den utgjør oppimot 90 % av innbyggerne.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f «Urban Bratislava» (engelsk). Slovakias statistiske sentralbyrå. 31. desember 2005. Arkivert fra originalen 8. desember 2007. Besøkt 25. april 2007.
- ^ a b «Population and Housing Census 2001 - Permanently resident population by nationality and by regions and districts». Statistical Office of the Slovak Republic. 2001. Arkivert fra originalen 29. november 2006. Besøkt 25. april 2007.
- ^ «Population and Housing Census 2001 (population by religion)» (engelsk). Slovakias statistiske sentralbyrå. Arkivert fra originalen 4. juli 2007. Besøkt 9. juni 2007.
- ^ «SLOVAKIA: historical demographical data of the urban centers» (engelsk). Population statistics: historical demography. Arkivert fra originalen 2. november 2013. Besøkt 14. september 2008.
- ^ Lacika, Bratislava, s. 36
- ^ a b c d e f Peter Salner (2001). «Ethnic polarisation in an ethnically homogeneous town» (PDF). Czech Sociological Review. 9 (2): 235–246. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2008. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2008. Besøkt 14. september 2008.
- ^ Lacika, Bratislava, s. 43
- ^ a b c «History - Post-war Bratislava». Bratislava by. 2005. Arkivert fra originalen 24. februar 2007. Besøkt 15. mai 2007.
- ^ «Germans and Hungarians in Pozsony» (PDF). 2008. Besøkt 22. juni 2008.
- ^ «shp.hu». 2008. Besøkt 22. juni 2008.