Brasils økonomi
Brasil er verdens 15. største økonomi (2004) og er velutviklet innenfor jordbruk, gruvedrift, produksjon- og servicenæringer. Landet har rike naturforekomster og god tilgang på arbeidskraft, noe som gjør landet til økonomisk ledende i Sør-Amerika.
På slutten av 1990-tallet forårsaket den finansielle krisen i Asia at også Brasils økonomi fikk en nedgang. I 1998 ga Det internasjonale pengefondet økonomisk hjelp og i 1999 besluttet Brasils sentralbank at landets valuta Real ikke lenger skulle ha en fast valutakurs mot amerikansk dollar. Samtidig gjennomførte man en devaluering. Disse tiltakene førte til en svak vekst i økonomien i begynnelsen av 2000-tallet, men for å styrke økonomien ytterligere har president "Lula" da Silva foreslått flere reformer.
Naturforekomster[rediger | rediger kilde]
Mineralforekomstene i Brasil er blant verdens største. De største naturforekomstene i Brasil er: Bauksitt, jernmalm, mangan, nikkel, fosfat, platina, tinn, uran, olje, vannkraft, tømmer. Opp til 1/3 av verdens jernmalmforekomster finnes i landet. I 2004 ble det utvunnet 220 millioner tonn. Mesteparten av dette blir utvunnet ved Itabira i Minas Gerais.
I 2008 er Brasil ett av verdens største leteområder for olje og gass. På ett felt dreier deg seg om fem og åtte millioner fat, noe som er mer en all oljen som er igjen på norsk sokkel. Selskaper fra hele kloden posisjonerer seg for å inngå kontrakter, deriblant norske Statoil.
Om lag halvparten av Brasil er dekket av skog, hvor Amazonasregnskogen regnes som verdens største regnskog. Omfattende flatehogst av regnskogen har gjort at Brasil er havnet i det internasjonale søkelys. Som en konsekvens av dette har Brasil redusert virkemidler for slik aktivitet og har i stedet begynt å få på plass en plan for vern av regnskogen.
Næringsgrener[rediger | rediger kilde]
Landet har en av de mest avansert industrisektorene i Sør-Amerika og industrien bidrar til om lag en tredjedel av Brasils BNP. Det produseres både materialer og kjemikalier som stål, aluminiumoksid og petrokjemiske produkter samt mer kompliserte produkter som biler, fly og datamaskiner. Innenfor servicesektoren er banksektoren omfattende. Tidlig på 1990-tallet sto denne sektoren for om lag 16 % av BNP.
Noen av de største selskapene i Brasil er: Petrobras (olje og gass), Companhia Vale do Rio Doce (gruvedrift), Gerdau (metallbearbeiding), AmBev (drikke), Embraer (fly), Sadìa (matvarer). I tillegg har en rekke utenlandske selskaper omfattende virksomheter i landet, spesielt gjelder dette bilindustrien.
Landbruk i Brasil[rediger | rediger kilde]
Landbruk i Brasil og beslektede sektorer som skogbruk, treforedling og fiskeri utgjorde 5,1 % av BNP i 2007.
Industri i Brasil[rediger | rediger kilde]
Industri i Brasil — fra bil, stål og petrokjemisk industri til datamaskiner, fly og varige goder— utgjorde 30,8 % av BNP.[1] Industrien er vesentlig høyteknologisk og ligger i storbyer som São Paulo, Rio de Janeiro, Campinas, Porto Alegre og Belo Horizonte.
Energi i Brasil[rediger | rediger kilde]
Brasil er verdens ti største energikonsumenter med høy andel av fornybar energi, spesielt vannkraft og etanol.[2] Brasil produserer 2,4 millioner fat råolje per dag.
Privatøkonomi[rediger | rediger kilde]
Et slående trekk med Brasil er de store sosiale forskjellene som finnes i landet. Samtidig som det finnes en solid middelklasse i landet, lever om lag 20 % av husstandene i Brasils under fattigdomsgrensen. Disse forskjellene har gitt opphav til bevegelser som De jordløses bevegelse og Verdens sosiale forum.
Handelssamarbeid[rediger | rediger kilde]
Brasil har en rekke handelssamarbeid og er blant annet medlem av det søramerikanske frihandelssamarbeidet Mercosul.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ IBGE :: Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística
- ^ «Energy». Encarta. MSN. Arkivert fra originalen 31. oktober 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juni 2008. Besøkt 6. mars 2010.