Bradykinin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bradykinin er en type hormon og nevropeptid som dennes under koagulasjonsprosessen nåt et blodkar går i stykker. Det kan bli til på to forskjellige måter.

  • 1. Plasmaveien: FaktorXIIa omvandler prekallikrein til kallikrein, kallikrein omvandler i sin tur (høymolekylært) kininogen til bradykinin.
  • 2. Vevsveien: prokallikrein omvandles til vevskallikrein, vevskallikrein omvandler (lavmolekylært) kininogen til kallidin, og kallidin brytes ned til bradykinin av en aminopeptidase.

Bradykinin virker inn på B1- og B2-reseptorer.

B1-reseptoren finnes ikke normalt i vev, men produseres ved vevskade og infeksjon.

B2-reseptoren finnes normalt sett i vev, og når bradykinin påvirker den, forårsaker den for eksempel vasodilatasjon og økt gjennomtrengelighet i blodkar, eller smerte og økt følsomhet i smertenerver.

Bradykinin brytes ned blant annet av angiotensinkonverterende enzymer (ACE). ACE-hemmere er en blodtrykkssenkende medisin der tørrhoste forårsaket av bradykininansamlinger er vanlig.

Hypotetisk rolle i Covid-19[rediger | rediger kilde]

En hypoteseisom er i ferd med å vinne stor støtte (august 2020) impliserer en bradykininstorm i mange av de mer alvorlige Covid-19-forløp,[1] kanskje noen ganger viktigere enn cytokinstormer og sannsynligvis i samspill med slike.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dasgupta, Alakananda (26. august 2020). «Is a Bradykinin Storm Brewing in COVID-19?». The Scientist. Besøkt 3. september 2020.