Brachinus crepitans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brachinus crepitans
Brachinus crepitans
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brachinus crepitans
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn:
Hører til: Brachinus,
bombardérbiller,
løpebiller
Habitat: på land, solrike steder
Utbredelse: Europa
ikke i Norge

Brachinus crepitans er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Brachinus crepitans finnes lengre sør i Europa, nord til Finland. Den er funnet i både Sverige og Danmark, men ikke i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Brachinus crepitans er mellom 9-15 millimeter lang. Den har en matt svart farge på dekkvingene. Dekkvingene har en svak antydning til lengdestriper (riller) og litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. Kjevene, halsskjoldet, hodet og beina har en mer orange-rød farge. Følehornene er også orange, men særlig, tredje og fjerde følehornsledd, har noen mørkere flekker.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Brachinus crepitans finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr.

Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Når billen trues av for eksempel maur, blander den hydrogenperoksid og resorcinol fra to separate kjertler i et analkammer.[1] Enzymer i kammerveggen får hydrogenperoksiden til å dekomponere voldsomt til vann og oksigen. Reaksjonen varmer opp blandingen til kokepunktet og trykket sender den delvis fordampede blandingen ut av en dyseformet analåpning med et hørbart «piff». Resorcinol virker irriterende på øyne og luftveier, og i noen tilfeller vil kombinasjonen av varmen og dette stoffet være nok til å drepe fienden.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Aneshansley et al". (1969). «Biochemistry at 100 C: Explosive Secretory Discharge of Bombardier Beetles (Brachinus)». Science Magazine. PMID 17840686. 
  2. ^ "Eisner et al". (1999). «Spray aiming in the bombardier beetle: Photographic evidence». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Brachinus crepitans – bilder, video eller lyd