Brød og sirkus (latin: panem et circenses)[1] er et uttrykk som brukes i overført betydning for å kritisere både en stats forsøk på å pasifisere sine borgere, og borgernes egen villighet til å la seg bestikke med overfladiske og dekadente gaver.
Uttrykket stammer fra en satire av den romerske dikter Juvenalis som levde fra ca. 55 til ca. 135 e.Kr. I denne sammenheng refererer «brød og sirkus» til den romerske politiske elites praksis med å dele ut gratis brød og avholde store offentlige arrangementer (f.eks. gladiatorkamper og hesteveddeløp) for å pasifisere et urolig folk som hadde solgt sin politiske frihet.
Nå da dette forsumpede folk, som engang hadde makten og delegerte den til sine ledere sammen med fasces og kommandoen over legionene, ikke lenger har noen stemmer å selge, er det bare to ting som står i hodet på det: brød og sirkus.
