Boycott, Divestment and Sanctions

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) er en global kampanje startet i 2005 som har som mål å legge økonomisk og politisk press på Israel. 171 palestinske organisasjoner gikk sammen om å starte kampanjen, og denne spredte seg globalt på kort tid. Mye av retorikken er inspirert av kampen mot Apartheid-regimet i Sør-Afrika.[1]

BDS' offisielle mål er at Israel trekker seg fullstendig ut av de okkuperte områdene på Vestbredden og Golanhøyden, at israelske arabere skal oppnå samme rettigheter som israelske jøder, og at alle palestinske flyktninger skal ha rett til å vende tilbake til sine hjemsteder som de forlot ved opprettelsen av staten Israel i 1948. En realisering av disse målene ville avslutte israelske bosetninger på den annekterte Vestbredden og gjøre jødene til en minoritet i Israel.[2] Bevegelsens talsmann har også uttalt at dersom jødene skal ha sitt eget land, kan det ikke være i Palestina.[3]

Israel har beskyldt EU for å godta antisemittisme ved å tillate boikott av israelske varer. EU har tatt avstand fra boikott, men mener likevel at medlemslandene står fritt til å iverksette boikott av hvem de vil som en del av ytringsfriheten.[4]

Fra israelsk hold har BDS i stor grad blitt karakterisert som antisemittisme, og internasjonalt har kampanjen også fått kritikk for å fokusere ensidig på Israel og jødene.[5] Fra israelsk hold hevdes det også at det er tette bånd mellom BDS og organisasjoner som støtter Hamas økonomisk.[6] De britiske statsministrene Tony Blair og David Cameron har begge fordømt oppfordringene til boikott av Israel. I 2016 stemte det kanadiske parlamentet med stort flertall ja til en tekst som fordømmer BDS-bevegelsen.[7] Samme år gikk også den tyske forbundskansler Angela Merkels parti CDU kraftig ut mot BDS og definerte bevegelsen som antisemittisk og på linje med boikottaksjonene mot jødene ved opptakten til andre verdenskrig.[8] I 2019 ga det tyske parlamentet en tverrpolitisk fordømmelse av BDS-bevegelsen, og Felix Klein som er diplomat med ansvar for bekjempelse av antisemittisme uttalte at deler av retorikken til BDS-bevegelsen var hentet fra nazismen.[9]

Mens BDS har bred støtte blant palestinere på Vestbredden og Gazastripen er bifallet ikke like unisont blant palestinere i andre land. Den jordansk-palestinske menneskerettsaktivisten Mudar Zahran har kritisert BDS for å fokusere ensidig på Israel som undertrykkende statsmakt samtidig som diskriminering av palestinere i Israels arabiske naboland ikke vies noen oppmerksomhet.[10] Han har som flere andre også påpekt at Israel er den stat som sysselsetter flest palestinere i Midtøsten, og derved paradokset ved at boikott av varer fra de okkuperte områdene først og fremst går ut over levebrødet til palestinere.

BDS har særlig fått gjenklang i studentmiljøer. En studie fra USA har vist at høyskoler og universiter hvor BDS-kampanjen har fått fotfeste har opplevd økning i antisemittisme.[11][12] I 2020 besluttet den amerikanske regjeringen å kutte støtte til organisasjoner som deltok i BDS-aktiviteter.[13]

I 2015 presset BDS-aktivister arrangørene av den spanske musikkfestivalen Rototom Sunsplash til å nekte den amerikansk-jødiske artisten Matisyahu å opptre, med mindre han signerte et opprop for en palestinsk stat og kritikk av israelske krigsforbrytelser.[14][15][16] Kravet ble omgjort slik at Matisyahu likevel fikk opptre, men han ble møtt med kraftig hets.[17] Behandlingen av Matisyahu fikk skarp kritikk på lederplass av den spanske avisen El Pais som mente at dette var uakseptabel diskriminering og appellerte til spanske politikere om å ta avstand fra politisk og religiøs intoleranse.[18] Den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera har på sin side forsvart utestengelsen fordi festivalen handlet om fred, noe de mente var uforenlig med Matisyahus politiske ståsted.[19]

Under en demonstrasjon i Johannesburg i Sør-Afrika i 2015 ble det ropt antisemittiske slagord og trusler om å drepe eller deportere jøder som befant seg i landet. Demonstrasjonen var en del av kampanjen Israeli Apartheid Week organisert av BDS sammen med ANC og Sør-Afrikas kommunistiske parti mot et arrangement til støtte for Israel.[20] Samme uke måtte den palestinske menneskerettsaktivisten Bassem Eid bringes i sikkerhet av sikkerhetsvakter etter at rasende studenter stormet scenen på Universitetet i Johannesburg hvor han kritiserte BDS-bevegelsen. Til kampanjen ble også den palestinske flykapreren Leila Khaled invitert.[21]

Norsk BDS-aktivisme[rediger | rediger kilde]

I Norge drives kampanjen i regi av nettverket BDS Norge.[22] I styret sitter Lars Gule som i 1977 ble anholdt i Libanon med sprengstoff i ryggsekken som var planlagt brukt i et terrorangrep mot Israel på oppdrag fra den væpnede palestinske motstandsbevegelsen Demokratisk front for frigjøring av Palestina.[23] Tidligere stortingsrepresentant for SV Aksel Hagen er også aktiv i bevegelsen.[24]

BDS Norge har gjennomført flere ulovlige aksjoner mot norske våpenprodusenter.[25][26] Den norske Palestinakomitéen har stilt seg bak BDS og har sammenlignet den foreslåtte boikotten med de internasjonale sanksjonene mot Russland som følge av deres invasjon av Ukraina.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Increasing number of Britons opposed to BDS, poll shows i24News
  2. ^ Why the anti-Israel boycott movement is an immoral threat to peace Los Angeles Times
  3. ^ «Is B.D.S. Anti-Semitic? A Closer Look at the Boycott Israel Campaign». The New York Times. 27. juli 2019. 
  4. ^ EU's Mogherini says boycotting Israel falls under 'freedom of expression' i24news
  5. ^ Academics Across the World Sign Petition Condemning BDS for Double Standards, Anti-Israel Bigotry The Algemeiner
  6. ^ Award-winning columnist highlights ties between BDS movement and Hamas financiers Arkivert 25. oktober 2017 hos Wayback Machine. The Israel Project
  7. ^ Canada Formally Condemns Anti- Israel BDS Movement The Jewish Press
  8. ^ German Chancellor Angela Merkel’s Party Declares BDS Antisemitic, Reminiscent of Nazi Boycotts Algemeiner
  9. ^ «German parliament condemns 'anti-Semitic' BDS movement». DW. 17. mai 2019. 
  10. ^ The dangers of boycotting Israel Israel Hayom
  11. ^ Antisemitism on the college campus: Perceptions and realities Brandeis University
  12. ^ «BDS Co-Opts Ukraine and Drives Campus Hate to Attack Israel». The Algemeiner. 6. april 2022. 
  13. ^ «The Trump Administration is Cracking Down Against a Global Movement to Boycott Israel. Here’s What You Need to Know About BDS». Time. 7. desember 2020. 
  14. ^ The Matisyahu Israel boycott controversy, explained Vox
  15. ^ Reggae Fest Demands Anti-Israel Pledge The Daily Beast
  16. ^ Has Jewish Music Star Matisyahu Got a Middle East Problem? The Daily Beast
  17. ^ – Har aldri opplevd verre antisemittisme Dagen
  18. ^ Unacceptable discrimination El Pais
  19. ^ Should Matisyahu play at a peace festival? Al Jazeera
  20. ^ South African BDS Protesters Threaten to Kill Jews Haaretz
  21. ^ Notorious Palestinian Plane Hijacker to Promote BDS in South Africa read more: http://www.haaretz.com/jewish/news/1.635856 Haaretz
  22. ^ «Antisemittismens nye former». Aftenposten. 3. juli 2021. 
  23. ^ «Israelkritikk er ikke antisemittisme». Aftenposten. 7. juli 2021. 
  24. ^ «- Tida er moden for å boikotte Israel». Nettavisen. 12. oktober 2014. 
  25. ^ «Aksjonister brente bildekk på Raufoss». NRK. 6. november 2015. 
  26. ^ «Hindret sprengstoffarbeidere å gå på jobb». NRK. 3. november 2014. 
  27. ^ «Okkupasjon i Palestina og Ukraina er samme sak». Ringerikes Blad. 21. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Boycott,_Divestment_and_Sanctions&oldid=23719818»