Boycott, Divestment and Sanctions

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Israel - Boycott, divest, sanction.jpg

Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) er en global kampanje startet i 2005 som har som mål å legge økonomisk og politisk press på Israel. 171 palestinske organisasjoner gikk sammen om å starte kampanjen, og denne spredte seg globalt på kort tid. Mye av retorikken er inspirert av kampen mot Apartheid-regimet i Sør-Afrika.[1]

BDS' offisielle mål er at Israel trekker seg fullstendig ut av de okkuperte områdene på Vestbredden og Golanhøyden, at israelske arabere skal oppnå samme rettigheter som israelske jøder, og at alle palestinske flyktninger skal ha rett til å vende tilbake til sine hjemsteder som de forlot ved opprettelsen av staten Israel i 1948. En realisering av disse målene ville avslutte israelske bosetninger på den annekterte Vestbredden og gjøre jødene til en minoritet i Israel.[2]

Israel har beskyldt EU for å godta antisemittisme ved å tillate boikott av israelske varer. EU har tatt avstand fra boikott, men mener likevel at medlemslandene står fritt til å iverksette boikott av hvem de vil som en del av ytringsfriheten.[3]

Fra israelsk hold har BDS i stor grad blitt karakterisert som antisemittisme, og internasjonalt har kampanjen også fått kritikk for å fokusere ensidig på Israel og jødene.[4] Fra israelsk hold hevdes det også at det er tette bånd mellom BDS og organisasjoner som støtter Hamas økonomisk.[5] De britiske statsministrene Tony Blair og David Cameron har begge fordømt oppfordringene til boikott av Israel. I 2016 stemte det kanadiske parlamentet med stort flertall ja til en tekst som fordømmer BDS-bevegelsen.[6] Samme år gikk også den tyske forbundskansler Angela Merkels parti CDU kraftig ut mot BDS og definerte bevegelsen som antisemittisk og på linje med boikottaksjonene mot jødene ved opptakten til andre verdenskrig.[7]

Mens BDS har bred støtte blant palestinere på Vestbredden og Gazastripen er bifallet ikke like unisont blant palestinere i andre land. Den jordansk-palestinske menneskerettsaktivisten Mudar Zahran har kritisert BDS for å fokusere ensidig på Israel som undertrykkende statsmakt samtidig som diskriminering av palestinere i Israels arabiske naboland ikke vies noen oppmerksomhet.[8] Han har som flere andre også påpekt at Israel er den stat som sysselsetter flest palestinere i Midtøsten, og derved paradokset ved at boikott av varer fra de okkuperte områdene først og fremst går ut over levebrødet til palestinere.

BDS har særlig fått gjenklang i studentmiljøer. En studie fra USA har vist at høyskoler og universiter hvor BDS-kampanjen har fått fotfeste har opplevd økning i antisemittisme.[9]

I 2015 presset BDS-aktivister arrangørene av den spanske musikkfestivalen Rototom Sunsplash til å nekte den amerikansk-jødiske artisten Matisyahu å opptre, med mindre han signerte et opprop for en palestinsk stat og kritikk av israelske krigsforbrytelser.[10][11][12] Kravet ble omgjort slik at Matisyahu likevel fikk opptre, men han ble møtt med kraftig hets.[13] Behandlingen av Matisyahu fikk skarp kritikk på lederplass av den spanske avisen El Pais som mente at dette var uakseptabel diskriminering og appellerte til spanske politikere om å ta avstand fra politisk og religiøs intoleranse.[14] Den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera har på sin side forsvart utestengelsen fordi festivalen handlet om fred, noe de mente var uforenlig med Matisyahus politiske ståsted.[15]

Under en demonstrasjon i Johannesburg i Sør-Afrika i 2015 ble det ropt antisemittiske slagord og trusler om å drepe eller deportere jøder som befant seg i landet. Demonstrasjonen var en del av kampanjen Israeli Apartheid Week organisert av BDS sammen med ANC og Sør-Afrikas kommunistiske parti mot et arrangement til støtte for Israel.[16] Samme uke måtte den palestinske menneskerettsaktivisten Bassem Eid bringes i sikkerhet av sikkerhetsvakter etter at rasende studenter stormet scenen på Universitetet i Johannesburg hvor han kritiserte BDS-bevegelsen. Til kampanjen ble også den palestinske flykapreren Leila Khaled invitert.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]