Boxer-kodeksen

Japanere på Filippinene, ca 1590. Samuraikaste, kledd i yukata.

Boxer-kodeksen (engelsk: Boxer Codex, noen ganger kalt The Manila Manuscript) er et manuskript skrevet ca. 1590,^[1] og som inneholder illustrasjoner av etniske grupper på de filippinske øyer på det tidspunkt, altså da spanjolene var i ferd med å gjøre sine første undersøkelser av din nye koloni. Ved siden av de skrevne beskrivelser og en del historiske sideblikk til hva man visste om de omliggende asiatiske områder, inneholder verket 75 fargelagte tegninger av folk fra de forskjellige filippinske regioner iført deres tradisjonelle drakter. I det minste femten av illustrasjonene viser folk fra de filippinske øyer.^[2], mange andre er utlendinger på Filippinene.

Innhold og opphav[rediger | rediger kilde]

Boxer-kodeksen viser fargesterke representasjoner av tagaloger, visayaer, zambaler, cagayanes som muligens er ibanager, og negritos fra Filippinene. Teknikken i utførelsen, bruken av kinesisk papir og blekk og annen farge, kan tyde på at arbeidet ble utført av en kineser.^[3]

Det antas at den første eier av manuskriptet var Luis Pérez Dasmariñas, sønn av generalguvernør Gómez Pérez Dasmariñas, som ble drept i 1593 av sangleys eller utenlandskinesere som bodde på Filippinene. Luis etterfulgte snart sin far som generalguvernør på Filippinene. Ettersom de spanske guvernørene måtte avlegge skriflige rapporter om de områder de regjerte, er det sannsynlig at manuskriptet ble utarbeidet på oppdrag av guvernøren.^[3]

Manuskriptets første sikrede eier var Lord Ilchester. Kodeksen var blant de ting som overlevde de ødeleggelser som Holland House, hans staselige residens, ble påført den 27. september 1940 under den tyske bombingen av London. Manuskriptet ble solgt på auksjon i 1947. Slik fikk østasiaeksperten professor Charles Ralph Boxer tak i den; derav manuskriptets moderne navn. Det tilhører nå Lilly Library ved Indiana University.^[2]

Billedgalleri, bilder fra Boxer-kodeksen[rediger | rediger kilde]

Tagalog kongelig i rødt ( utmerkende farge for hans klasse) med hustru.
Visaya kadatuan (kongelig) par.
Tagalog maginoo (adelsklasse) i blått (utmerkende farge for hans klasse) med hustru.
Visaya kadatuan (kongelig) med hustru i rødt, utmerkende farge for deres klasse.
Tagalog kongelig par i rødt, utmerkende farge for deres klasse.
Timawa eller tumao-par (Visayansk militær føydalklasse; senere frikjøpt status)
Pintados fra Visayas, med patok (tatoveringer)
Innfødt prinsesse.
Innfødte visayanske uripon (slaver).
Innfødte av det alminnelige folk, med enklere klær og lite eller ingen gullsmykker (kanskje muslimer).
Prinsesse fra Cagayan
Kriger av krigerklasse, fra Cagayan
Kriger med spyd og skjold
Aeta- eller negritokrigere
Krigere fra Zambales
Zambalkrigere på jakt
Par tihørende zambal-krigerklasse
Innfødte

Kriger fra Molukkene
Kriger med japansk sverd og rustning, sannsynligvis fra andre sørøstasiatiske områder.
Et ming-kinesisk par kledd i hanfu.
Japansk par av samuraikaste kledd i yukata.
Etnisk vietnamesisk par (Mạc-dynastiet) fra det nordlige Vietnam.
Tatarpar.
To kinesiske generaler
Et thaipar (Kongedømmet Ayutthaya.
Vietnamesiske immigranter