Bosniere i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Programlederen Leo Ajkic er en av flere bosniskfødte nordmenn.

Bosniere i Norge utgjør en gruppe på ca. 17 000 innbyggere som stammer fra Bosnia-Hercegovina (2014). Dette gjør bosnierne til den åttende største gruppen innvandrere i Norge. De fleste kom i løpet av Bosnia-krigen fra 1992 til 1995, og mange kom som familier.[1]

Alderssammensetningen i innvandrergruppen ligner i stor grad på alderssammensetningen i hele befolkningen i Norge.[1] Familiestrukturen er stabil, 66% av de voksne bor sammen som par, noe som er høyere enn i befolkningen forøvrig.[1] Ekteskap blant bosniere inngås i stor grad med andre norsk-bosniere, flere andre innvandrergrupper finner sin ektefelle utenfor Norge.[1] Bosniske kvinner får omtrent like mange barn (2,0) som gjennomsnittet i Norge.[1]

Bosnierne bor over hele Norge, og bare 13% bor i Oslo.[1] Ingen bydel i Oslo har påfallende større tetthet av bosniere. De kommunene med relativt flest bosniere er Ørskog, Lyngdal, Sarpsborg og Tolga.[1] Bosniere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning, høy sysselsetting og liten andel sysselsatte i «typiske innvandrernæringer».[1][2]

Ettersom Bosnia-Hercegovina ikke ble en selvstendig stat før i 1992, er det ikke like enkelt å telle hvorvidt det kom flyktninger fra det samme området før 1992.[1] Det var imidlertid en jevn strøm av gjestearbeidere fra daværende Jugoslavia gjennm 60- og 70-tallet. I 1976 var det 1735 innvandrere fra Jugoslavia i Norge, noe som gjorde gruppen til den nest største ikkevestlige innvandrergruppen, bak pakistanere, men foran tyrkere.[1] Pr 2006 utgjorde innvandrere fra hele det tidligere Jugoslavia 33 750 personer, noe som gjør det til den største innvandrergruppen, sett under ett. De fleste kommer nå som arbeidsinnvandrere.[1]

Kjente norsk-bosniere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf)
  2. ^ Minja Tea Dzamarija. «Bosniere – integreringsvinnerne?». Samfunnsspeilet, nr 4, 2016