Bosjökloster
| Bosjökloster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Höör kommune[1] | ||
| Formål | Slott, kloster | ||
| Etablert | 1080 (Julian) | ||
| Kart | |||
 Bosjökloster 55°52′38″N 13°31′07″Ø | |||
.jpg)
Bosjökloster (tidligere dansk: Bosø Kloster), var et benediktinerkloster ved Ringsjøen i Frosta herred i Skåne, som senere ble ombygget til herregård. Klosteret ble et av Skånes og Nordens rikeste, og bygningene befinner seg i dag i Höör kommune.
Historie[rediger | rediger kilde]
Klosteret nevnes første gang i et pavebrev datert 10. januar 1182, men oppsto trolig allerede omkring 1080.[2] I brevet som er skrevet i Lateranet og stilet til priorinne Juliane og hennes fromme søstre, tar pave Lucius 3. nonneklosteret på Bos-Ø under sin beskyttelse, hvilket kan regnes for klosterets dåpsattest.[3]
Døtre av herremannsstanden ble anbrakt her, hvilket kostet deres fedre dyrt i form av gods og jord. Mot slutten av middelalderen hadde klosteret fått så mange donasjoner at abbedissen hadde problemer med å forvalte alle eiendommene. Klosterets ledelse kom også til å bruke tid på tvister, da mange av etterslektene satte spørsmålstegn ved de tidligere donasjonene.[2]
Etter reformasjonen ble klosteret i 1537 overtatt av kongen, og forlent til Lunds avsatte erkebiskop og riksråd Torbern Bille. Nevøen hans Steen Clausen Bille, som senere ble Tycho Brahes onkel, fikk sin skolegang her etter oppholdet i Norge. I 1559 forlente Frederik II klosteret til Steen Jensen Rosensparre til Skarholt.
I 1560 makeskiftet dog kongen det meste av eiendommen til Thale Ulfstand, som var enke etter Poul Laxmand til Stenholt, men Rosensparre fikk beholde litt. Fru Thale var datter av riksråd Holger Gregersen Ulfstand til Skabersjø og Hekkebjerg, som hun senere arvet. Hun gjorde meget for å sikre seg og sine udødelighet i bygningsverker, kunst minnetavler samt innretning av kirken som et mausoleum for slekten. Hun overlevet sine barn og døde på Bosø kloster i 1604, etter nesten 50 år i enkestand.
Eiendommen overgikk da til brorsønnen Holger Jensen Ulfstand til Hekkebjerg, og siden til dennes datter Anne som var gift med Jørgen Axelsen Urup til Birkebjerg. Jørgens mor Helle Marsvin, giftet seg etter mannens død med entreprenøren Jochum Beck, som senere gikk fallitt med sitt alunverk i nærheten av Christinehof. I 1658 måtte han pantsette godset til Corfitz Ulfeldt, men denne la seg ut med sine svenske støtter, og i 1661 ble klosteret inndratt til den svenske krone. I 1735 fikk dog Corfitz' barnebarn Corfitz Ludvig Beck-Friis det tilbake. Ved friherre Lave Beck-Friis' død i 1908 ble godset solgt til slekten Bonde, som fremdeles driver det. Siden 1962 har deler av herregården og det tidligere kloster vært åpent for offentligheten.
Bygningene[rediger | rediger kilde]
Klosterets grunnplan er intakt, og kirken samt deler av syd- og østfløyen tilhører de opprinnelige bygninger. Best bevart er østfløyens midtparti, hvor de kraftige murene, tilmurte døråpninger og kjeller stammer fra klostertiden. Østfløyens port skyldes ifølge en inskripsjon over døren Thale Ulfstand i 1569. Denne fløy er trolig også blitt ombygget og forhøyet i Thales tid. På slutten av 1600-tallet sto fremdeles det firefløyede klosterkomplekset, med ombygninger og tilføyelser. På 1700-tallet ble den såkalte munkelengen revet ned. I dag huser bygningene et kunstmuseum, pluss slektens private del.
Kirken var av romansk type med apsis, kor og høytsittende runde buer, og på kirkegården sto en klokkestabel. Ved kirkens indre nordvegg er oppsatt en renessansegravsten over Thale Ulfstand og Laxmand, samt en enestående sten over sønnen Holger Laxmand som druknet i Ringsjøen sankthansaften i 1562, kun 12 år gammel. Benkeradene er Skånes eldste og best bevarte fra 1606.
Kirken ble sterkt ombygget i 1856 av C.G. Brunius, blant annet med nye, store vinduer, et tårn og overkalket sementpuss (over sandstenskvadre), - det såkalte risengrøtspuss.[3] Zettervall gikk senere hårdt til verks for å fjerne klosterets opprinnelige utseende ved å omforme det til et tivolislott med hjørnetårn, kvister, karnapper, gotiske kamtakker og andre historistiske krumspring.[3]
Omgivelser[rediger | rediger kilde]
På nordsiden av kirken ses den såkalte nonnekirkegården. De enkelte gravene består av en liggesten, en stenkiste hvor det i enden er oppsatt tilhuggede gavler, mange med et kors og noen med årstall. Denne gravskikken har vært vanlig i gotisk tid, og behøver derfor ikke nødvendigvis å tilhøre nonnene.[3]
På det tidligere klosters eiendom finnes også en urtegård, en stor park med dyr, en tusen år gammel ek, samt café og restaurant.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-bbr&srlanguage=sv&srid=21300000014342; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 12. april 2017.
- ^ a b http://www.algonet.se/~sylve_a/bosjoklo.htm Sylve Åkesson: Om Bosjökloster
- ^ a b c d Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002
- Görnebrand, John: Skånska Slott och borgar, Grafika, 1999
- Lönnäng, Ragnar: Handbok för resor til skånska slott och sevärdheter, Gröna Nyckeln, 2006