Bos
| Bos | |||
|---|---|---|---|
 Gaur (Bos gaurus), okse
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bos Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| (villkveg) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Undertribus | Bovina | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 (7) | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Kosmopolitisk, unntatt i Antarktika og Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Bos (villkveg) er en slekt med ville kvegdyrarter i delgruppen Bovina. Bovina er én av tre delgrupper i stammen Bovini, som videre inngår i gruppen oksedyr (Bovinae) i kvegfamilien (Bovidae).[1][2][3]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Slekten inkluderer seks nålevende ville arter og urokse (B. primigenius), som er utdødd. I tillegg finnes domestisert storfe (Bos taurus) og zebu (B. indicus), som er etterkommere av uroksen. Domestiseringsprosessen pågår fortsatt, og flere arter i denne gruppen har domestiserte etterkommer.[1][2][3]
De to artene som regnes til slekten Bison ser ut til å ha et felles opphav med vill jak (B. mutus). Hvorvidt de skal oppføres i sin egen slekt eller overføres til slekten Bos, er i øyeblikket et åpent spørsmål. Jak kan også vise seg å være søstergruppen til Bison. Vill jak (B mutus) og domestisert jak (B. grunniens) regnes som samme art.[3]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Artene i gruppa viser tydelig kjønnspreg, i det oksene blir betydelig større enn kuene. De største oksene kan veie opp mot ett tonn. I tilfellet gaur (B. gaurus) kan oksen bli tre ganger større enn kua. Begge kjønn bærer horn, men oksens blir som regel både tykkere og lengre. Oksene blir dessuten ofte mørkere i fargen.[1]
Paringstiden varierer med utbredelsen. Avkommet kalles kalv. Det er mest vanlig at kuene nedkommer med bare én kalv, og bare sjelden med to. Kuer, kalver og ungdyr lever typisk i grupper, som ledes av én dominant okse. Andre okser lever gjerne solitært eller i såkalte «ungkarsgrupper».[1]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[1]
- Bovidae, kvegfamilien
- Bovinae, oksedyr
- Antilopinae, antiloper
Systematikk
[rediger | rediger kilde]Den interne systematikken i slekten Bos følger Sinding et al. (2021).[3]
| Bos |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 618–647. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
- ^ a b Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
- ^ a b c d Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564
. PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bos i Encyclopedia of Life
- (en) Bos i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Bos hos Artsdatabanken
- (sv) Bos hos Dyntaxa
- (en) Bos hos Fauna Europaea
- (en) Bos hos Fossilworks
- (en) Bos hos ITIS
- (en) Bos hos NCBI
- (en) Kategori:Bos – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bos – detaljert informasjon på Wikispecies
