Borrekorset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Borrekorset» utstilt i middelaldersalen i Kulturhistorisk museum i Oslo. Det tre meter høye korset fra 1200-tallet ble gitt til Universitetets Oldsakssamling i 1872 og stammer opprinnelig fra Borre kirke ved Horten i Vestfold.

«Borrekorset», også omtalt som «Det hellige korset i Borre», er et stort kors fra slutten av 1200-tallet som trolig har stått i Borre kirke, en middelalderkirke like ved Borrehaugene sør for Horten i Vestfold.[1] Korset er tre meter høyt og to meter bredt, lagd i tre og dekorert med utskjæringer som blant annet forestiller Jesus i dødsriket. I middelalderen var Borre kirke én av flere «helligkorskirker» i Norden[2] som ble besøkt av pilegrimer, og det ble påstått at «Borrekorset» hadde helberende krefter.[3] Korset er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Bakgrunn og beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Relieffet nederst på korset viser en triumferende Kristus som redder Adam og andre fromme sjeler ut av djevelens gap. Ifølge Nikodemus-evangeliet og den apostoliske trosbekjennelsen fôr Jesus til dødsriket (descensus Christi ad Inferos) i perioden etter han døde på korset og før han gjenoppstod på tredje dag . Nedstigning (katabasis) eller nedfart til dødsriket er en utbredt mytologisk forestilling, og anastasis, bildeframstillinger av «oppstandelsen» mellom langfredag og påskemorgen, har vært vanlig motiv i kirkekunsten.[4]

Utskjæringene på korsbjelkene danner ornamentale greiner og blader, omtrent som vinranker, dekor som viser at korset representerer «livets tre». På de medaljongforma endestykkene ytterst på korsarmene er helgenattributtene til evangelistene Johannes (en ørnefigur), Lukas (okse med vinger) og Markus (løve med vinger). På korsfoten nederst er et relieff av en seierende Jesus i limbo («forhelvete») som frelser de rettferdiges sjeler ut av helvetets monstergap.[5]

Korset har ikke en Kristus-figur som på tradisjonelle krusifikser, og heller ikke naglemerker etter en slik.[2] Spor på midten kan imidlertid bety at korset har hatt påmontert et skrin eller noe liknende der en for eksempel har oppbevart relikvier, hellige gjenstander som ble fjerna ved reformasjonen på slutten av 1530-åra. Det meste av malinga på korset har flassa av, og flere figurer er skadd eller mangler deler.

Også historia til «Borrekorset» er usikker. Korset, som er for stort til å ha vært et prosesjonskors, har malingsrester som sannsynliggjør at det opprinnelig har vært et triumfkors i «triumfbuen» mellom skipet og koret i kirkerommet.[2] Det kan også ha hatt et eget alter i kirken eller vært et utekors. Noen har dessuten foreslått at «Borrekorset» kan ha stått i en egen kirke som i dag er ukjent, men som hadde et liknende navn, altså i en fjerde kirkebygning i Borre i tillegg til de eldgamle Borre kirke, Løvøy kapell og Nykirke kirke.[6] Gamle stedsnavn sammen med blant annet et dokument fra 1350 der en sogneprest i Tønsberg testamenterer en gave til korset, kan tyde på at «Krossen» viser til en egen kirke. For øvrig valfarta Kalmarunionens dronning Margrethe (1353–1412) til «thet hælge kors i Borræ» i 1405.[6] Korset skal ikke ha blitt nevnt etter omkring år 1600.[trenger referanse]

«Borrekorset» ble gitt til Universitetets Oldsaksamling i Christiania i 1872 av grev Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1894) som eide kirken da.[7] Originalen er utstilt i middelaldersalen i Kulturhistorisk museum, mens en kopi fra 1927, donert av Sam Eyde, henger mellom vinduene på sørveggen i den gamle kirken ved Borreparken.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]