Borre prestegård
| Borre prestegård | |||
|---|---|---|---|
 Prestegården sett fra øst. | |||
| Generelt | |||
| Sted | Borre | ||
| Byggeår | 1769–1770 | ||
| Arkitektur | |||
| Materiale | Tre | ||
| Beliggenhet | |||
 Borre prestegård 59°22′57″N 10°27′34″Ø | |||
Borre prestegård er en gård ved Borre kirke i Horten kommune. Tunet består av hovedbygning med sidefløy, stor driftsbygning og et par uthus. Prestegården har vært gjennom store restaureringer. Presteboligen (hovedhuset) sto ferdig høsten 1999, forpakterboligen (sidebygningen) i 2010. Hovedbygning med sidefløy ble fredet 23. juli 1991.
Prestegården ligger ved siden av middelalderkirken på Borre, rett opp for Borrehaugene. Det meste av Borrehaugene ligger også på prestegårdens grunn. Prestegården ligger på den historiske gården Orretufts grunn. Det er de som mener at den kongsgården Snorre omtaler under navnet Borro, lå der prestegården siden lå. Her bodde kong Øystein, som ved en ulykkestilfelle falt over bord og druknet ved Joruksø (Jersøy). Hans lik ble hauglagt i Borro på sandsøen ute ved Vadla.
Da sognepresten Søren Sigvart kom til Borre i 1770, tok gårdsdriften seg kraftig opp. Husene på prestegården var forfalne og menigheten bidro med 600 rdl. til ny hovedbygning. Hovedbygningen som ble bygget, er den som står der i dag. Til prestegården hørte engang sag og kvern, men utover 1700-tallet var bruket forfallent og ikke lenger i bruk.
Under prestegården ligger også Steinbrygga. Denne synes en gang å ha vært det mest benyttede ladestedet i Borre.
Hovedhuset er et toetasjes laftet tømmerbygning med stående panel og symmetrisk utformede langfasader. Grunnplanet viser en opprinnelig midtgang med et værelse innenfor (bispekammer). Mot øst og på sydsiden av disse rommene var det opprinnelig et stort værelse. Dette er nå delt i to. På nordsiden er det to værelser side om side i husets bredde. Andreetasjen har samme hoveddisponering av rommene som i første etasje, men er mer oppdelt. Forpakterboligen er bygget i vinkel på hovedbygningen og er sannsynlig fra samme tid. Tidligere lå prestegårdens kjøkken i denne boligen, samtidig som den tjente som forpakterbolig og vedskjul.
Per november 2011 er det sogneprest Svein Magnar Skalvik og hans kone Inger Marie som bor på prestegården. De har vært delaktige i hvordan restaureringen er blitt gjennomført.
Eier av Borre prestegård er Opplysningsvesenets fond.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunnar Birkeland og Sigrunn Nerdal, red. (2015). «88 Borre prestegard». Prestegårder i Norge – et utvalg. Opplysningsvesenets fond. s. 75–76. Arkivert fra originalen 1. september 2019. Besøkt 29. september 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Opplysningsvesenets fond, Borre prestegård
- (no) Om Borre prestegård med omgivelser på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune Arkivert 10. september 2018 hos Wayback Machine.
- (no) «Borre prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.