Boris og Gleb
Boris og Gleb var to av de tolv sønnene til storfyrst Vladimir I.[1] I 1015 sendte faren sønnen Boris på tokt mot petsjenegerne. Mens han var der, døde hans far. Den eldste sønnen, Svjatopolk I, overtok da tronen. For å sikre seg at de to kristne brødrene ikke skulle ta fra ham tronen, fikk Svjatopolk I den fromme Boris drept, som også de militære og folket satte høyt. Deretter ble også Gleb drept.
I Nestorkrøniken og flere andre russiske krøniker fortelles det om undere ved brødrenes grav. Minnedagen er 2. mai, den dagen i 1072 da deres ben ble ført til den borisogglebske kirke, bygget til deres ære i Vysjhorod.
I 1071 ble de utropt til de to første helgener i den russisk-ortodokse kirke.[2] Senere ble mange kirker og klostre i Russland viet til Boris og Gleb. Byen Borisoglebsk har navn etter dem, likeså kapellet Boris Gleb ved Pasvikelven på grensa mellom Russland og Norge.[3]
De to brødrene avspeiler martyr-og-kriger-idealet i russisk tradisjon.[4] Edward S. Reisman har foreslått at kulten om de to brødrene hadde sitt opphav i en tradisjon fra væringene.[5]
Galleri[rediger | rediger kilde]
Noen kirker oppkalt etter Boris og Gleb:
Navahrudak
.jpg)
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Heikki Kirkinen: «Europa blir til», Cappelens verdenshistorie (s. 261) bind 7, 1984, ISBN 82-02-04926-1
- ^ Den russisk-ortodokse kirkes to første helgener
- ^ Heikki Kirkinen: «Europa blir til», Cappelens verdenshistorie (s. 261)
- ^ Boris and Gleb and the martyr-warrior ideal in Rus
- ^ Edward S. Reisman: The cult of Boris and Gleb: Remnant of a Varangian tradition?
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (sv) Boris och Gljeb i Nordisk familjebok (2. utgave, 1905)