Boris Tsjitsjerin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boris Tsjitsjerin

Boris Nikolajevitsj Tsjitsjerin (rusisk: Борис Николаевич Чичерин), født 26. mai 1828 i Tambov guvernement, død 3. februar 1904) var en russisk filosof og jurist.

Tsjitsjerin ble professor i statsrett ved Moskvauniversitetet i 1868 og var en tid byens borgermester, inntil han ble avsatt. I sitt strev etter å forene russisk kultur med Europas åndelige liv bekjempet han den revolusjonære nihilismens anarkistiske tendenser, sto på det moralske grunnlaget for frihet og så en kulturfare i tsar Aleksander IIIs reaksjonære politikk, som burde motvirkes ved et parlamentariskt styresett. Men for å oppnå dette måtte den politiske dannelsen økes.

Tsjitsjerins viktigste arbeid er Oblastnyja utjrezjdenija Rossii v XVII. věku (1857), Opyti po istorii russkago prava (1859), Istorija polititjeskich utjenii (1901), Kurs gosudarstvennoj nauki (1894–98) og Voprosy volitiki (1903).

Kilder[rediger | rediger kilde]