Boris Tsjitsjerin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Boris Tsjitsjerin
Boris Chicherin.jpg
Født26. mai 1828 (juliansk)
Tambov
Død3. februar 1904 (juliansk) (75 år)
Moskva
Utdannet ved Juridisk fakultet ved det keiserlige Moskva Universitet (–1849)
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Filosof, historiker, professor, constitutional lawyer, jurist, politiker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelse List of honorary citizens of Moscow

Boris Nikolajevitsj Tsjitsjerin (rusisk: Борис Николаевич Чичерин), født 26. mai 1828 i Tambov guvernement i Russland, død 3. februar 1904 i Moskva) var en russisk filosof og jurist.

Tsjitsjerin ble professor i statsrett ved Moskvauniversitetet i 1868 og var en tid byens borgermester, inntil han ble avsatt. I sitt strev etter å forene russisk kultur med Europas åndelige liv bekjempet han den revolusjonære nihilismens anarkistiske tendenser, sto på det moralske grunnlaget for frihet og så en kulturfare i tsar Aleksander IIIs reaksjonære politikk, som burde motvirkes ved et parlamentariskt styresett. Men for å oppnå dette måtte den politiske dannelsen økes.

Tsjitsjerins viktigste arbeid er Oblastnyja utjrezjdenija Rossii v XVII. věku (1857), Opyti po istorii russkogo prava (1859), Istorija polititsjeskikh utjenii (1901), Kurs gosudarstvennoj nauki (1894–98) og Voprosy volitiki (1903).

Kilder[rediger | rediger kilde]