Borgen skole (TV-serie)
| Borgen skole | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Barneserie, dramaserie | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Sendeår | 1989–1990 | ||
| Sesonger | 3 | ||
| Episoder | 24 | ||
| Lengde | 25 (per episode) | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Bak kamera | |||
| Manus | Bernt Kristian Børresen | ||
| Regi | Kalle Fürst | ||
| Musikk | Arne Garvang | ||
| Sending | |||
| Periode | 28. jan. 1989–22. des. 1990 | ||
| TV-kanal | NRK | ||
| Sideforhold | 4:3 | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Borgen skole var en norsk TV-serie for barn som gikk på NRK Fjernsynet fra 1989 til 1990. Den var fast føljetong i barne- og ungdomsprogrammet Midt i smørøyet. Regi var ved Kalle Fürst og manus ved Bernt Kristian Børresen.
Handlingen var lagt til en Oslo-skole og handlet i utgangspunktet om en gruppe elever som gikk siste trinnet på barneskolen: Klasse 6B. Deretter fulgte den to klasser («Klasse 7B/8B og 4A/5A»). Serien har blitt sendt i reprise flere ganger, senest i 2008 på barnekanalen NRK Super.
Mange av uteopptakene ble gjort ved Ila skole på Ila i Oslo.
Handling[rediger | rediger kilde]
Konseptet skulle framstille en fiktiv, men realistisk skoleklasse i Oslo seint på åttitallet. «6b», den første serien, konsentrerte seg om typiske miljøkonflikter i klassen, representert ved seks elever, tre gutter og tre jenter, og deres respektive sym- og antipatier, gryende følelser for hverandre, og sosiale problemer. Mønsteret så omtrent slik ut:
- Petter var den mest framtredende av guttene, en vittigper og spilloppmaker som lett gikk over streken, men tydelig var likt av de andre i klassen, og av klasseforstanderen.
- Pål var å regne som bestis og våpendrager for Petter. Om noe ble planlagt i større skala, var de ofte sammen om det.
- Tor Gunnar ble en slags antagonist for Petter, en elev med synlige sosiale problemer (nasking i butikker, skulking), men med uforløste følelser for Wenche, klassens elevrådsrepresentant.
- Betty (egentlig Elisabeth), som hadde droppet ut av klassen tre år før, og som høyner konfliktnivået mellom jentene ved å komme tilbake. Hun og Petter utvikler et vennskap/forhold, og må regnes som «alfa-paret» i serien. Betty rivaliserer med Wenche om oppmerksomheten til Torunn.
- Wenche, klassens «flinkeste» jente, men sår over et brudd med Betty tre år før. Dette blir ikke gjort opp før Petter setter Betty på plass. Oppesen og flink, men fungerer som antagonist for Betty (her går sympatien begge veier).
- Torunn, tvillingsøster av Tor Gunnar og moralsk korrektiv. Kasteball mellom Betty og Wenche, men står seg godt likevel. Forelska i Pål.
Tre ustabile parkonstellasjoner: Betty og Petter, Torunn og Pål, Wenche og Tor Gunnar, som alle blir fulgt opp i oppfølgerseriene.
Ellers utforsker oppfølgerne elever som Anette (brunhåra bimbo) og Frank (snill bråkmaker).
Lærerne:
- Vera, myndig klasseforstander for 6b.
- Terje Ottesen, formingslæreren, presentert som en tydelig plaget mann, med mye negativt å si om klasse 6b.
- Rektor, her framstilt som en «gammeldags» type, som siterer Henrik Ibsen ved hver gitte anledning. Myndig, men åpenbart litt parodisk framstilt (en variant av lærertropen «Den akterutseilte folkeopplysningsmannen»).
- Brita Strand, en «blond babe» Vera mener gutta i klassen har sans for. Underviser i engelsk, musikk og gym.
- Vikaren, som ender som ufrivillig «butt monkey» (noe som trolig er helt realistisk framstilt).
- Gjermund Fjellberg, klasseforstander for 4b, fyller rollen som «den kule læreren», og blir sverma for av de mer fremmelige jentene på ungdomsskolen (Anette og Caroline).
- Vaktmester Rigmor fyller en sosial funksjon på skolen, noe som var og er typisk for skolevaktmestre. At vaktmesteren er kvinnelig, var regnet som et radikalt grep. Samtidig framstiller Kari Svendsen en typisk jente fra østkanten, med riktig dialekt (Kari Svendsen er minst seksti prosent seg selv i denne rollen). Hun er en variant av «wrench wench»-figurene.
Sesong 2 og 3 - mørkere og hardere.
Sesong 2, «7B-4A» innførte en yngre klasse for å balansere handlingen mot «originalklassen» som nå var i ungdomsskolen. Lenka mellom klassene ble Anders, lillebroren til Pål. Denne klassen hadde og en mer uttalt innvandrerproblematikk, presentert gjennom Salim, bestevennen til Anders. Konfliktnivået i 7B mørkner tydelig fra serie 1, med mer vekt på dreininger inn mot voksenlivet - her presentert gjennom utprøving av alkohol. Selve problemet med drikkepress blir elegant unngått i forbindelse med skildringen av Bettys 14-årsdag, ved press til innkjøp av tre frosne kalkuner (der en mer realistisk skildring ville ha latt ungdommene bruke pengene på pils for så å crashe festen til stor sorg for Betty). Kalkunpoenget ender i en meta-referanse der serien lar Ingrid Espelid Hovig opptre som seg selv med en ferdig stekt kalkun (for å fullføre misforståelsen het den ene av jentene som var pålagt å fikse maten også Ingrid). Den eneste som kommer synlig full, er Frank, som drakk seg til mot for å kunne si noe pent til Anette...
"Borgen-mafiaen", en guttegjeng på fire stykker med Simen i spissen, greier å få litt ekstra piff på klasseturen ved å urinere i et reagensrør (som Torunn undersøker i mikroskop). En slik usmakelig spøk blir selvsagt oppdaget og irettesatt, men det var dristig å vise denne spøken på fjernsyn i 1989, spesielt i et program beregna på unge tenåringer. Dette gjelder forøvrig også sider ved utviklinga hos Anette.
Figuren Anette kom til å ta den mørkeste linja i serien, med startpunkt i sesong 2. Hun viste drag som er typiske for en del mer problematiske tenåringsjenter: Aktivt ute for å sjekke opp eldre gutter, beinhardt opptatt av å vise et tøft ytre, og svært sårbar når det kom til ydmykelser. I "7b" var hun ofte kledt i signalfargen rødt, noe som ga henne en femme fatale-assosiasjon. Slik ser vi henne prøve seg på en av lærerne (Fjellberg), og senere på russen, som er fire-fem år eldre enn henne. Når hun så blir kraftig ydmyka av russejentene som ber henne "dra seg hjem til barnehagen", for så å rive i stykker kjolen hennes, understreker det alvoret i situasjonen. I "8b" fullføres denne plottlinja ved å vise Anette trekke på gata og bli utfordra til å teste ut dop. Dessverre er dette et løp med realistiske undertoner. Jenter fra Oslo som havna på kjøret kunne gå Anettes rute i det virkelige liv. Serien viser også at hun sliter med å holde på venner, og at mange i klassen misliker henne (med unntak av Caroline, som forblir lojal). Når Frank, som er interessert i henne, uttrykker bekymring for henne, reagerer hun kraftig og fiker til ham.
Wenche, som hadde vist seg som den ansvarlige og oppegående elevrådsrepresentanten, "friker ut" i tredje sesong, og blir sett på do, der hun slår lag med Anette (og røyker). Forskjellen på de to, er at Wenche kler seg som en klassisk Freak eller "friker", med langt skjørt, alpelue og islender. Serien gir dermed assosiasjoner til et medlemskap i Natur og Ungdom, hvor mange jenter kledde seg som Wenche. Men siden frikerstereotypien var viktigere for serien enn faktisk Oslo-virkelighet, er det gutta i klasse 5B som tar på seg miljøverner-ansvaret, mens Wenche leker dropout sammen med Anette. Slik sett gir ikke serien et direkte realistisk bilde av ungdomsengasjementet i Oslo omkring 1990 (selv om veien til dop var kort nok, og realistisk framstilt for Anettes del).
Siste sesong av serien tok også opp et samfunnskritisk aspekt, budsjettkutt i Oslo-skolene. Kuttene, administrert av rektor, som helst vil holde disse hemmelige, fører til at lærere som Fjellberg mister jobben, og klasser blir slått sammen. Videre blir dette problematisk for Petter, som er redaktør av skoleavisa på dette punktet, siden han opptrer som «varsler» og ønsker å offentliggjøre hele budsjettet i neste nummer av skoleavisa - før rektor avsetter ham. Også Vera kommer over budsjettplanene, og Petter blir tilbudt å fortsette som redaktør, mot at han deltar direkte i budsjettforhandlingene.
Om serien[rediger | rediger kilde]
I 1987 søkte rundt 200 elever om å få bli en av de 21 elevene det som skulle bli 6B.[1] Opptakene begynte allerede 4. januar 1988.[1] Interiørscenene ble gjort i NRKs Studio 2, mens utendørsscenene ble gjort ved Ila skole ved St. Hanshaugen i Oslo.[2] Serien var egentlig tiltenkt å hete «Klasse 6B» og ble brukt som arbeidstittel.
Tidsbilde[rediger | rediger kilde]
Siden seriene ble produsert fra 1988, er tidstypiske trekk uunngåelige:
- Åttitallshår: Hockeysveis på flere av guttene (Petter, Tor Gunnar, Frank). Krepp eller «grorudpalme» på mange av jentene, som ellers er «fluffa» opp i tidens stil (Anette, Torunn, Betty, Wenche). Hockeysveisen kommer i mild variant på Petter (snill ugagnskråke) og mer ekstrem på Tor Gunnar (slem ugagnskråke). Det mest ekstreme eksemplet på åttitallshår er faktisk Petters mor (presentert med full krepp og naturlig blond).
- Kassetter: Tor Gunnar bruker kassetter som dagbok. Petter kjøper Michael Jacksons Bad (som var ny det året) til Betty. Mulig eksempel på produktplassering.
- Videokassetter (Petters håndholdte kamera som også er et plottpunkt).
- Firkantede tastetelefoner. Sett fra etter årtusenskiftet vil «stalker»-sekvensen kjennes gammeldags i det Petter må ringe fra en telefonkiosk til en fasttelefon på den kafeen der Pål er,for at innehaver skal «sette over» til Pål.
I rollene[rediger | rediger kilde]
|
|
|