Bordavalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bordavalg er en valgmetode som velger vinner ved at velgerne rangerer valgmulighetene eller kandidatene etter preferanse. Bordavalg bestemmer utfallet av et valg ved å gi hver kandidat, på hver stemmeseddel, en rangering, eller et antall poeng som samsvarer med antallet kandidater. Når alle stemmene er talt opp, så vil den kandidaten med flest poeng være vinneren.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Bordavalg er en type preferansevalg og rangeringen kan være slik at den som rangeres som nr 1 på en liste med n kandidater får n poeng. Kandidat nr 2 får n-1 poeng osv. Dowdall versjonen rangerer slik at kandidat 1 får 1/1 poeng mens nr 2 får 1/2 og nr 3 får 1/3 poeng. Dersom kandidat nr 1 får n-1 poeng og kandidat 2 n-2 poeng, så vil den siste kandidaten ikke bli rangert, noe som gjør det enklere for kandidater fra politiske minoriteter å bli valgt.

Ettersom Bordavalg gir kandidater som er bredt akseptert mer enn de som ønskes av en majoritet, kan Bordavalg regnes som en konsensusbasert valgsystem mer enn som et flertallsbasert system.

Fordelen med Bordavalg er at velgerne har direkte innflytelse på hvilke kandidater de ønsker og rangeringen av disse. En ulempe er at nummereringen og poengsystemet kan være vanskelig å forstå.[1] Bordavalg kan påvirkes med taktisk velging. Velgere kan sette kandidater de egentlig liker langt nede på listen for å unngå at de utfordrer den de helst vil ha. Valgformen kan også påvirkes av strategisk nominasjon der partier nominerer så mange kandidater som mulig fordi det øker muligheten for at én av kandidatene blir valgt.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bordavalg har vært utviklet flere ganger uavhengig av hverandre, men har navnet fra den franske matematikeren Jean-Charles de Borda, som beskrev systemet i 1770. Dowdall [2] Bordavalg brukes i valgkretser med flere kandidater til parlamentsvalgNauru, og til to etniske representanter i Slovenia.[3] Bordavalg i modifisert form brukes også på Island til å bestemme rekkefølgen for kandidater på partilister.[4]Kiribati brukes metoden for å velge presidentkandidater.

Eurovision Song Contest kårer en vinner ved hjelp av en metode tilsvarende Bordavalg, men med en annen poengfordeling.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Advantages & disadvantages of the BC
  2. ^ IFES election guide, Nauru
  3. ^ «MINELRES - Minority related national legislation - Slovenia - Parliamentary Elections» (engelsk). 12. september 1992. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. mai 2015. 
  4. ^ «Apportionment of Seats to Althingi, the Icelandic Parliament: Analysis of the Elections 2003 + 2007 + 2009» (PDF) (engelsk). The National Electoral Commission of Iceland. april 2010. Besøkt 17. mai 2015.