Hopp til innhold

Boothiahalvøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Boothia- og Melville-halvøyene i Nunavut, Canada.

Boothiahalvøya (eller Boothia Peninsula, opprinnelig kalt Boothia Felix) er ei stor halvøy i territoriet Nunavut i Canada. Nordspissen av halvøya, Cape Rennell, er det nordligste punktet på det kanadiske fastlandet, og dermed også Nord-Amerika. Halvøya har et areal på 32 330 km².

Halvøya er skilt fra Somersetøya i nord ved det smale Bellotsundet (Ikirahaq). På østkysten ligger Babbage Bay og Abernethy Bay, og på vestkysten Paisley Bay og Wrottesley Inlet. Halvøyas eneste bosetning av betydning er Taloyoak som ligger helt i sør.[1]

Halvøya ble navngitt i 1829 av den skotske utforskeren John Ross. Den er oppkalt etter Felix Booth, en forretningsmann som finansierte Ross' andre forskningsekspedisjon. Ross kalte øya Boothia Felix, dvs. «lykkelige Boothia», med en spøk på Booths fornavn, men navnet ble på siste halvdel av 1900-tallet endret til det mer nøytrale Boothia Peninsula.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Keith, Darren; Arqviq, Jerry (23. november 2006). «Environmental Change, Polar Bears and Adaptation in the East Kitikmeot: An Initial Assessment Final Report» (PDF). Kitikmeot Heritage Society. s. 35. Besøkt 17. oktober 2025.