Boninbrillefugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Boninbrillefugl
A. f. hahasima
Nomenklatur
Apalopteron familiare
(Kittlitz, 1830)
Synonymi
Apalopteron
Bonaparte, 1854
Populærnavn
boninbrillefugl,
meguro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieBrillefuglfamilien
SlektApalopteron
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Ogasawaraøyene i det nordvestlige Stillehavet

Boninbrillefugl (Apalopteron familiare) er en art i brillefuglfamilien (Zosteropidae) og inngår i den monotypiske slekten Apalopteron. Arten regnes som nær truet og er endemisk for Ogasawaraøyene (også kalt Boninøyene),[1] en øygruppe et stykke sørøst for Japan i det nordvestlige Stillehavet. Arten består som to underarter, men nominatformen er trolig utdødd.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Heinrich von Kittlitz beskrev arten i 1830, etter at han besøkte Ogasawaraøyene i 1828. Han plasserte den opprinnelig i slekten Ixos i bylbylfamilien (Pycnonotidae) og ga den navnet familiare,[2] som betyr vennlig. Charles Lucien Bonaparte flyttet imidlertid arten til slekten Apalopteron i 1854 og plasserte den i timalfamilien (Timaliidae). Senere var den også innom en subgruppering i sangerfamilien (Sylviidae), men Richard Bowdler Sharpe flyttet den tilbake til bylbylfamilien i 1882, der han plasserte den i slekten Pycnonotus. Så flyttet Jean Théodore Delacour den tilbake i timalfamilien igjen i 1946, før endelig Herbert Girton Deignan plasserte den i honningeterfamilien (Meliphagidae) i 1958, basert i likheter i tungestrukturen, nebbet, reirutformingen og noen andre morfologiske likheter. I 1995 dokumenterte imidlertid en gruppe forskere at arten ikke var noen honningeter, men en ekte hvitøye som hører hjemme i brillefuglfamilien.[3] Denne plasseringen bekreftes også i 2016 av HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World.[4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Boninbrillefugl blir normalt cirka 12–14 cm lang og veier typisk rundt 15 g.[5] Kjønnene er like.[5] Fjærdrakten er i hovedsak grønn (oversiden) og gul med sorte markeringer i ansiktet og gul i strupen og et stykke nedover på brystet. Flankene har et lysere blågrønt skjær og går over til lysere gulgrønt i buken. Den karakteristiske hvite øyeringen er brutt av sort i framkant og bakkant av øynene. Nebbet er relativt langt, svakt nedoverkurvet og sort.[5] Lite skiller underartene, men nominatformen hadde gulere hode med gyllen krone, mens hahasima er mer gulaktig grønn.[5]

I dag er arten trolig kun utbredt på en håndfull øyer i Haha-jima-øygruppen, den sørligste av de tre øygruppene i Ogasawaraøyene. Mest tallrik er den på Haha-jima, der arten okkuperer nærmest alle typer habitat.[5] Arten kan imidlertid også ha overlevd på eller blitt introdusert til Chichi-jima, ei av øyene i Chichi-jima-øygruppen (synonym med de sentrale Ogasawaraøyene).[5] Dette er imidlertid ikke blitt bekreftet, men begrunnes i en påstått observasjon der i 1987.[5] Forøvrig hevder Suzuki & Morioka (2005) at Kittlitz observerte boninbrillefugler på øya, da han besøkte den i 1828.[6] I den nordlige øygruppen, Haha-jima-øygruppen, er imidlertid fuglene utryddet.[5] I 2013 ble populasjonen av voksne individer estimer til omkring 15 600 individer.[1] Ogasawaraøyene ble i 1993 erklært som et beskyttet nasjonalt viltreservat, i hovedsak for å beskytte de sårbare populasjonene av brillefugler.[5]

Boninbrillefugler har et svært variert kosthold og lever av myke frukter og insekter, som papaya, bananer, morbær, maur, tusenbein, biller og deres larver. Også noen blomster, edderkopper og reptiler står på menyen. Fuglene leter etter føden solitært, parvis eller små partier bestående av 5–6 individer, og de søker etter den både på bakken og oppe i buskass og trær. Det spekuleres i om den store variasjonen i kostholdet kan skyldes fraværet av andre små spurvefugler.[5]

Fuglene hekker normalt i perioden mars–juni, med en topp i mai. Arten kan ha to årlige kull. Kjønnene bygger redet i sammen. Redet er koppformet og måler gjerne cirka 10 cm i diameter utvendig og cirka 6–6,5 cm innvendig. Dybden ligger rundt 7 cm utvendig og 4,5 cm innvendig. Byggematerialene er som for andre brillefugler, men det forsterkes også med geiteragg og fjær fra albatrosser (Diomedeidae). Det plasseres gjerne omkring 1–12 m over bakken, typisk omkring 6 m. Hunnen legger 1–4 egg, normalt 2. Begge foreldrene ruger eggene og steller avkommet, men selve inkubasjonstiden er ukjent.[5]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[7] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al, (2020).[8]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International (2013) Species factsheet: Apalopteron familiare. Downloaded from http://www.birdlife.org on 27/05/2021
  2. ^ Heinrich von Kittlitz: Über die Vögel der Inselgruppe von Bonisima beobachtet zu Anfang Mai 1828. In: Mémoires Presentés a l'Académie Impériale des Sciences de St. Petersbourg par divers savans, et lus dans ses assemblées. Band 1, Nr. 3, 1830, S. 231–248
  3. ^ Springer, Mark S.; Higuchi, Hiroyoshi; Ueda, Keisuke; Minton, Jason; Sibley, Charles G. (1995). Molecular Evidence That the Bonin Islands "Honeyeater" Is a White-eye. Journal of the Yamashina Institute for Ornithology. 27 (2): 66–77_1. https://doi.org/10.3312/jyio1952.27.66
  4. ^ del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A., Fishpool, L.D.C., Boesman, P. and Kirwan, G.M. 2016. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2: Passerines. Lynx Edicions and BirdLife International, Barcelona, Spain and Cambridge, UK.
  5. ^ a b c d e f g h i j k van Balen, B. (2020). Bonin White-eye (Apalopteron familiare), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bonhon1.01
  6. ^ Tadashi Suzuki, Hiroyuki Morioka. (2005). Distribution and extinction of the Ogasawara Islands Honeyeater Apalopteron familiare on Chichijima, Ogasawara Islands. Journal of the Yamashina Institute for Ornithology, 37(1), 45-49. https://doi.org/10.3312/jyio.37.45
  7. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). White-eyes, Yuhinas, and Allies (Zosteropidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.zoster2.01
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  9. ^ Kawakami, K. and Higuchi, H. (2013). Estimation of the population size and viability of the Bonin White-eye Apalopteron familiare in the Bonin Islands, Japan. Orn. Science 12: 51–56. https://doi.org/10.2326/osj.12.51

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Boninbrillefugl&oldid=21563582»