Bongoantilope
Bongo | |||
---|---|---|---|
![]() Fjellbongo (T. e. isaace)
| |||
Nomenklatur | |||
Tragelaphus eurycerus (Ogilby, 1837) | |||
Synonymi | |||
Taurotragus eurycerus Boocercus eurycerus | |||
Populærnavn | |||
bongo, bongoantilope | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Klovdyr | ||
Familie | Kvegfamilien | ||
Slekt | Tragelaphus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 ![]() | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, buskland og åpen skog, skogkledd savanne og regnskog med klaringer. | ||
Utbredelse: | Afrika sør for Sahara | ||
![]() |
Bongo (Tragelaphus eurycerus) kalles også bongoantilope og er en storvokst art i slekten buskbukker (Tragelaphus) i delgruppen Tragelaphini, som består av oksedyr (Bovinae) i kvegfamilien (Bovidae).[2] To underarter anerkjennes av de fleste.
Verdens naturvernunion regner arten som nær truet av utryddelse og anslo i 2017 en totalpopulasjonen av voksne, forplantningsdyktige dyr til omkring 15 000–25 000 individer.[1] Estimatet gjelder imidlertid bare for lavlandsbongo (nominatformen),[1] mens fjellbongo, som er stedegen for Kenya, er kritisk truet av utryddelse og ble estimert til å bestå av kun 70–80 voksne individer i 2017.[3]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]
Alle autoriteter anerkjenner ikke to underarter,[2] men både Bovids of the World[2] og Verdens naturvernunion[1][3] gjør det. Arten har tidligere vært plassert i slekten Taurotragus og i sin egen slekt, Boocercus.
Nominatformen inkluderer også rasene albovirgatus (fra Sanaga til Sudan), cooperi (Haut-Uele i DR Kongo), eurycerus (fra Sierra Leone til Togo), og katanganus (Haut-Katanga i DR Kongo).[2]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Bongo er en meget stor antilope og den eneste arten blant skruehornantilopene (Tragelaphini) hvor begge kjønn bærer lange, lyreformede skruhorn. Arten har et sterkt kjønnspreg, der hannene blir betydelig større enn hunnene.
Kroppslengden er cirka 170–250 cm, halen cirka 45–65 cm, skulderhøyden cirka 110–130 cm, og hornlengden cirka 75–100 cm.[2] Hannene veier normalt 240–400 kg, hunnene cirka 150–235 kg.[2] Fjellbongo skal i snitt være litt større enn lavlandsbongo.[2]
De to underartene skiller seg noe i utfargingen, men mest i utbredelsen. Fjellbongoene blir noe mørkere og klarere i fargen enn lavlandsbongoene. Den er dessuten bare utbredt i fjellskogene på Mount Kenya, Mau, Eburu, og i Aberdarefjellene.[2] Lavlandsbongoen er noe blekere i fargene og finnes i to store populasjoner; en sør i Vest-Afrika, og en i Sentral-Afrika.[2]
Pelsen er kort og glinsende, rik rødlig nøttebrun, og kroppen har hvite eller gulhvite tynne og meget karakteristiske tverrstriper på flankene. Langs ryggraden har dyra en vekselvis lys og mørk stående hårkam. Begge kjønn har to hvite kinnflekker, men hannens er større enn hunnens. I tillegg har arten et karakteristisk hvitt tverrbånd på nederst på framhalsen. Dyra har dessuten store hvite markeringer på lemmene, spesielt på innsiden.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[2][4][5]
- Bovidae, kvegfamilien
- Bovinae, oksedyr
- Boselaphini
- Tragelaphini, skruehornantiloper
- Ammelaphus, småkuduer
- Nyala, nyala (monotypisk)
- Tragelaphus, buskbukker
- T. eurycerus, bongo
- T. e. eurycerus (nominatformen), lavlandsbongo
- T. e. isaace, fjellbongo
- T. buxtoni, fjellnyala (monotypisk)
- T. spekii, sitatunga
- T. scriptus, skriftantilope
- T. sylvaticus, sørlig skriftantilope
- T. eurycerus, bongo
- Strepsiceros, storkuduer
- Taurotragus, elander
- Bovini, villkveg og bøfler
- Antilopinae, antiloper
- Bovinae, oksedyr
Annet
[rediger | rediger kilde]Det er lettere med bilder av fjellbongo, selv om den er blitt svært sjelden. Nettopp derfor er den nemlig ofte representert i zoologiske dyrehager. Lavlandsbongo er langt mer tallrik, men nettopp derfor kanskje ikke like interessant for dyrehagene. Den er dessuten utbredt i to ofte svært konfliktfylte områder, som mange naturfotografer og turister unngår.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2017. Tragelaphus eurycerus ssp. eurycerus. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22058A50197275. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T22058A50197275.en. Accessed on 31 January 2025.
- ^ a b c d e f g h i j k José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 566–569. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
- ^ a b IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2017. Tragelaphus eurycerus ssp. isaaci. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22057A50197212. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T22057A50197212.en. Accessed on 31 January 2025.
- ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
- ^ Andrinajoro R. Rakotoarivelo, Thabelo Rambuda, Ulrike H. Taron, Gabrielle Stalder, Paul O’Donoghue, Jan Robovský, Stefanie Hartmann, Michael Hofreiter & Yoshan Moodley: Complex patterns of gene flow and convergence in the evolutionary history of the spiral-horned antelopes (Tragelaphini). Molecular Phylogenetics and Evolution, 2024, S. 108131, doi:10.1016/j.ympev.2024.108131
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bongo i Encyclopedia of Life
- (en) bongo i Global Biodiversity Information Facility
- (en) bongo hos Fossilworks
- (en) bongo hos ITIS
- (en) bongo hos NCBI
- (en) Kategori:Tragelaphus eurycerus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tragelaphus eurycerus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tragelaphus eurycerus – detaljert informasjon på Wikispecies