Bombingen av Kjeller flyplass (1943)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med Bombingen av Kjeller flyplass i 1944
Bombingen av Kjeller flyplass (1943)
Konflikt: Andre verdenskrig

B-24-formasjon
Dato18. november 1943
StedKjeller flyplass, Lillestrøm, Norge
ResultatKjeller flyplass og de tyske anleggene der blir skadet og midlertidig satt ut av drift.
Stridende parter
USAs flagg USANazi-Tysklands flaggNazi-Tyskland
Kommandanter og ledere
Lt. Col. James T. Posey[1]General Nikolaus von Falkenhorst
Enheter involvert
44th Bombardment Group
Styrker
102 B-24 Liberator-fly - 84 ankom målet
Tap
To døde, ni skadet, og 91 forsvunnet - 30 kom til rette igjen.
Ni B-24 skutt ned over Skagerrak og Nordsjøen.
13 fly skadd - tre av disse måtte avskrives.
Syv tyskere omkom under bombeangrepet.
15 fly og 150 flymotorer skadet.
BMW-anlegget, Daimler-Benz-anlegget, og Kjeller flyplass sterkt skadet.
Sivile tap:
To sivile døde i Lillestrøm, én mann drept i Rælingen. Mange flere skadet.
Bombingen av Kjeller flyplass ligger i Akershus
Bombingen av Kjeller flyplass (1943)
Kjeller flyplass
Bombingen av Kjeller flyplass (Akershus)

Bombingen av Kjeller flyplass den 18. november 1943 var et luftangrep på Kjeller flyplass, nær Lillestrøm, av amerikanske bombefly.

Torsdag den 18. november hadde de tyske flyene som var stasjonert ved Kjeller holdt en nærforsvarsøvelse, og de norske arbeiderne hadde fått fri for dagen. Rundt klokken 12.00 bombet 84 amerikanske B-24 Liberator-bombefly Kjeller og slapp rundt 800 bomber[2] – omtrent 209 tonn.[3]

Syv tyskere, og tre sivile nordmenn mistet livet. I tillegg ble ni B-24 bombefly skutt ned på hjemreisen fra Kjeller.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kjeller hadde blitt bombet 9. april 1940 av tyske bombefly, og tyskerne begynte umiddelbart utvidelse og reparasjon av flyplassen for eget bruk.[4]

I 1943 vendte de alliertes oppmerksomhet mot Norge, og særlig de forskjellige tyske installasjonene til lands. En lettmetallfabrikk på Herøya i Telemark og en ubåtbunker i Trondheim opplevde begge bombeangrep den 24. juli 1943 i hva som senere ville bli kjent som «Blitz-uken». Ubåtbunkeren i Bergen var også tiltenkt bombing, men bombetokten ble avbrutt grunnet tett skydekke.

Kjeller flyplass var et strategisk mål for de allierte grunnet Luftwaffes bruk av flyplassen som et hovedverksted for blant annet Luftflotte 5 i Norge og Finland.[5] Kjeller utførte blant annet reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulf Fw 190 og Messerschmitt Me 109 på flyplassen, samt reparasjon for fly ment for østfronten.[5] I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer ved Kjeller[6], noe som gjorde at flyplassen kunne utføre et stort utvalg reparasjoner.

Tirsdag 16. november angrep 388 amerikanske bombefly fra Eight Air Force molybdengruvene i Knaben. Tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller var nå også tiltenkt å angripes. For å begrense antall sivile døde ble et tidspunkt mellom 11.45-12.00 valgt da det ble antatt at de fleste arbeiderne på flyplassen ville være ute til lunsj på den tiden. Kjeller ble ikke bombet denne dagen grunnet tett skydekke, og Rjukan ble bombet som sekundært bombemål.[6]

Angrepet[rediger | rediger kilde]

To dager etter det første forsøket på å bombe Kjeller tok 102 amerikanske B-24 Liberator-fly fra 44th, 93rd, 389th, og 392nd Bomb Group av fra forskjellige flybaser i Sørøst-England. Angrepsstyrken slet med å ta av og samles i vanskelige forhold i England[7], men været over Østlandet var denne dagen godt nok for å utføre et bombeangrep. Samme dag hadde tilfeldigvis de fleste arbeiderne fått fri fra jobb grunnet en Luftwaffe-militærøvelse.

Flyene angrep fra sørøst, og tyske offiserer feilvurderte flyenes identitet, og antok det var vennlige fly fra deres egne Luftwaffe. General von Falkenhorst, øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge, spurte selv om de mange flyene som kom mot Kjeller, og ble beroliget med at det var deres egne fly.[5] Siden det var antatt at flyene var tyske grunnet militærøvelsen, var luftvernskanonene ladet med løsskudd, og bemannet av sivile tyske arbeidere fra de forskjellige motorverkstedene ved flyplassen.

Bombene begynte å falle ca. klokken 11.31, og etter elleve minutter hadde 78 B-24 Liberator-fly sluppet 838 høyeksplosive bomber fra mellom 2600 til 3600 meters med stor spredning.[6] Blant annet ble Sørumsgata bombet, og minst to sivile hus truffet.[8] De amerikanske pilotene selv hevdet en høy treffsikkerhet, og at over 98% av bombene traff innen 2000 fot fra målet (omtrent 609 meter), samt 30% innen 1000 fot (ca. 304 meter).[7] En del fly fløy over bombemålet flere ganger for å sikre god treffsikkerhet.[7]

Skadeomfang og omkomne[rediger | rediger kilde]

Ifølge en utarbeidet offisiell tysk rapport ble verkstedene til BMW 80% skadet (beskrevet som «zerstört» - «ødelagt»), Daimler Benz' fasiliteter 60% skadet (beskrevet som «wieder aufbaufähig» - «gjenoppbyggelig tilstand») og Kjeller flyfabrikk («Brinker Eisenwerke») 70% skadet (beskrevet som «wieder aufbaufähig nach erstellung einer Halle», norsk: «kan rekonstrueres etter bygging av en hall»). En etterretningsrapport utarbeidet fra Stockholm anslår skadene på de tre nevnte verkstedområdene til henholdsvis 100%, 75% og 50%. Samme rapport sier at 200 tyske soldater ble drept, og dobbelt som mange såret.

Totalt ble 15 fly og 150 flymotorer skadet, og ifølge den norske krigsgravtjenesten er det registrert syv tyskere som omkom under bombeangrepet.

Tre sivile nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter Bernt Leonard Pedersen Hagen (født 3. mai 1882)[9] og hans kone Borghild Maria Hagen (født 4. juli 1894)[9] drept da de flyktet fra huset for å søke ly i skogen. I sorenskrivergården i Rælingen omkom Arne Aaneby (født 25. august 1923), som sammen med sin forlovede, var kommet dit for å bli viet. Han døde da en bombe eksploderte omtrent ti meter fra huset, og halvparten av sorenskrivergården raste sammen, hvor han da ble gjennomboret av en stokk.[8][9]

Ni B-24 Liberators - hver med ti manns besetning - ble skutt ned av tyske jagerfly fra Lista og Ålborg på tilbaketuren over Skagerrak og Nordsjøen. Ytterligere tre skadede kom seg til Sverige, tross skader, hvor mannskapet på flyene ble internert.[3] Amerikanerne mistet 91 mann etter angrepet på Kjeller, men 30 av disse kom seg velberget over til Sverige. I tillegg ble det oppgitt to omkomne og ni sårede fra flymannskapene i bombeflyene som kom tilbake til England. I allierte dokumenter noteres det at ni B-24 ble skutt ned over Skagerrak og Nordsjøen, 13 ble skadd - tre av disse måtte avskrives. To besetningsmedlemmer døde, ni ble skadet, og 91 forsvant i oppdraget.[10]

Alternative bombemål[rediger | rediger kilde]

Ved angrepet mot Kjeller den 18. november var den tyskbygde flyplassen «lille Rygge» i Østfold et alternativt bombemål. Fire bombefly som ikke nådde målet ved Kjeller slapp til sammen 44 bomber over «Lille Rygge», som var base for en skvadron Messerschmitt Me 109.[6]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Kjeller flyplass sine reparasjonsfasiliteter ble midlertidig helt lammet av angrepet. BMW flyttet kort tid etter angrepet motorverkstedet til Gresvig sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Daimler Benz sitt motorverksted ble og satt ut av spill under angrepet, og flyttet virksomheten til Sandefjord hvor de etablerte seg i Corneliussens verksted.

Tyskerne dekket etter angrepet flere bygninger med kamuflasjedekning, for å hindre flere angrep. Innen 11. desember var kratrene på rullebanen fylt igjen, og innen 29. desember var «Brinker Eisenwerke» under reparasjon. Ved årsskifte var flyplassen i drift igjen.

Enkelte bombefly som ikke kom inn i riktig posisjon slapp bombelasten med sikring på over Vardeåsen og Heksebergåsen. Udetonerte bomber falt og over Kjeller, og russiske krigsfanger fra fangeleiren på Kjeller fikk jobben med å rydde bombene.

Lillestrøm Røde Kors hjelpekorps bistod i medisinsk støtte. De sårede fikk førstehjelp på feltsykehuset, hvor dagens FFI ligger, før de ble fordelt videre på flere sykehus. I tillegg ble bårelag brukt for å få skadede forbi Brøterbakken, hvor bombene hadde gjort det umulig for biler å krysse. Sivile vannledninger, samt strøm- og telefonnett, ble også skadet i angrepet.

Oppdraget var 392nds lengste bombeoppdrag, med 10 timer og 30 minutter loggført.[11] Fenrik David M. Fogarty sa senere dette i sin interneringsrapport:[11]

På vei til målet ble vi angrepet over Skagerrak av fiendtlige fly. Ved dette tidspunktet oppdaget vi ingen alvorlige skader, men så snart vi nådde målet vårt oppdaget vi at vårt elektriske system var utbrent. Vi droppet mesteparten av våre bomber for tidlig, så jeg sirklet over målet en gang til, men denne gangen kunne vi ikke slippe resten av bombelasten. Jeg oppdaget nå at vi kun hadde 200 gallons med drivstoff igjen, og med det elektriske systemet utbrent så jeg ikke kunne bytte til reservetankene, dro jeg mot Sverige. På vei til Sverige ødela vi våre bombesikter og navigatøren ødela hans tabeller. Vi gjorde en god landing i Örebro (en liten sivil flyplass uten fasiliteter). Før landing sirklet jeg rundt byen og oppdaget at rullebanen var kamuflert med små trær (de bøyer seg under flyets vekt, for så å sprette opp igjen). Da vi hadde landet ventet befolkningen på oss. Vi hadde ingen tid til å ødelegge flyet vårt, men vi gikk inn igjen med den unnskyldning at vi skulle samle våre klær, og da fikk vi tid til å sprenge batteriet. Vi ble tatt til et lokalt fengsel, [p]uttet i rettssalen, og avhørt. Vi fortalte dem at vi var på et søkeoppdrag i Nordsjøen, da de spurte oss hvor vi skulle. Etter dette var vi internert i Sverige.

Fenrik David M. Fogarty

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Den 18. november 1993, femti år etter angrepet, ble det holdt en minnesmarkering på Kjeller. Einar Smedsvig, generalinspektør for Luftforsvaret, avduket en minnetavle over de omkomne, og Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og andre inviterte gjester.

Bombeangrepet hadde etterlatt varige arr i landskapet, og i området opp langs «Brøterbakken» var det tett med bombekratere. I dag er det ikke mange rester av bombeangrepet igjen, selv om man langs Elvengveien mot Nitteberg kan se arr i terrenget. Mange bomber forble udetonert og det oppdages ved jevne mellomrom udetonerte bomber nær Kjeller.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 8thAirForce.com Arkivert 24. mars 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 12. april 2015
  2. ^ «Skedsmo kommunes nettsider». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 12. mars 2015. 
  3. ^ a b «Hammel, Eric: Air War Europa, s. 208». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 10. april 2015. 
  4. ^ Kjellerflyplass.no
  5. ^ a b c Intervju med veteran Forrest S. Clark.
  6. ^ a b c d Lokalhistoriewiki.no
  7. ^ a b c Informasjonside om 44th Bomb Group Arkivert 29. juni 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 11. april 2015
  8. ^ a b Psykologtidsskriftet.no Vitnesfortelling om angrepet
  9. ^ a b c VG.no "De falt for Norge" Besøkt 9. april 2015
  10. ^ 303rdbg.com. Rapport fra bombetoktet.
  11. ^ a b B24.net Arkivert 4. mars 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 13. april 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bombingen_av_Kjeller_flyplass_(1943)&oldid=23089966»