Bokashikompostering
Bokashi er japansk for «fermentert organisk materiale» og er en alternativ metode for kompostering av matavfall som stammer fra Japan og Sørøst-Asia.[1] Bokashi er et alternativ til tradisjonell varm- eller kaldkompostering og baserer seg på fermentering av matavfall for så å kompostere det i jord.[2]
Bokashiprosessen[rediger | rediger kilde]
Bokashimetoden foregår i hovedsakelig to steg:[3]
- Det første steget bruker mikroorganismer til å fermentere matavfallet i et lufttett system, en såkalt anaerob prosess. Under fermenteringen dannes det et mangfold av organiske syrer som senker pH betraktelig. Lav pH og anaerobe forhold hindrer at uønskede mikroorganismer vokser opp og det foregår dermed ingen forråtnelse under fermenteringen. Det er viktig å tappe ut væsken som trekkes ut av matavfallet i denne perioden. Mikroorganismene dør ved for våte forhold.
- Når fermenteringen har bearbeidet matavfallet tilstrekkelig, minimum 14 dager, skal matavfallet igjennom steg 2, hvor det blandes med jord. Mikroorganismene i jorden vil ta over og bryte ned matavfallet til jord på kort tid, dette er da en aerob prosess, altså med luft til stede. Omdanningen til jord tar mellom 2 og 6 uker avhengig av jordens temperatur.
I de fleste tilfeller brukes bokashistrø til å sette i gang fermenteringsprosessen. Bokashistrøet blir som oftest laget av hvetekli, vann, melasse og EM-1 bakteriekultur. Bakteriekulturen består hovedsakelig melkesyrebakterier, noen gjærsopper og noen fotosyntetiserende bakterier.
Karakteristikker[rediger | rediger kilde]
Matavfallet[rediger | rediger kilde]
I utgangspunktet kan alle typer matavfall komposteres med bokashi. Fermentering er en effektiv prosess som brukes av matindustrien til mange ulike produkter (meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker m.m). Det er imidlertid noen typer matavfall som vil kunne finnes igjen i jorden i mye lengre tid, som beinrester og skall med høyt fiberinnhold. Mat med mye fuktighet som for eksempel supper, sauser og youghurt skal man unngå i bokashibøtta.
Utslipp[rediger | rediger kilde]
I bokashibøtta skjer det ingen utslipp av gasser eller tap av næringsstoffer. Prosessen foregår i et lukket system og fermenteringen produserer så å si ikke karbondioksid. Temperaturøkningen under fermenteringen er forholdsvis lav, en jordfabrikk med bokashi og jord holder normalt rundt 30-34 grader. Når det fermenterte matavfallet blandes med jord, hevdes det å medføre mindre utslipp enn med vanlig kompostering.[4]
Bokashivæske[rediger | rediger kilde]
Under fermenteringen vil det dannes væske fra matavfallet. Denne væsken kalles bokashivæske.[5] Væsken består som regel av en rekke næringsstoffer, vann, bakterier, organiske syrer og små matrester. Mengden væske vil variere etter hvilket matavfall som benyttes. Væsken bør tappes ut regelmessig under fermenteringen og kan brukes som næring til alle planter. Bokashivæske må blandes ut 1:100 med vann før bruk.[6]
Bokashijord[rediger | rediger kilde]
Når matavfallet er ferdig fermentert blandes det med jord og blir selv omdannet til jord etter noen uker. Denne jorden får et høy innhold av næringsstoffer som stammer fra matavfallet. Jorden kan dermed brukes som et gjødsel i hagen eller til innendørsplanter.
| Næringsstoff | Anbefalte verdier i hagejord | Hagejord uten bokashi | Bokashi + hagejord 1:2 |
|---|---|---|---|
| Humus % | 3 – 10 | 7,1 | 6,8 |
| pH | 6 - 7 | 6,2 | 7,3 |
| Total ombyttingskapasitet | - | 9 | 22 |
| Svovel(S) | >50 | 25 | 70 |
| Fosfor(P) | >100 | 150 | 410 |
| Kalsium(Ca) | >750 | 1100 | 1960 |
| Magnesium(Mg) | >100 | 190 | 380 |
| Kalium(K) | >100 | 240 | 2440 |
| Natrium(Na) | >25 | 25 | 520 |
| Aluminium(Al) | - | 7 | 5 |
| Bor(B) | 1,5 – 8 | 0,6 | 1 |
| Jern(Fe) | >50 | 135 | 200 |
| Mangan(Mn) | 25 – 40 | 22 | 50 |
| Kobber(Cu) | 2,5 – 5 | 1,7 | 5 |
| Sink(Zn) | 2,5 – 10 | 9 | 16 |
| Nitrat nitrogen(NO3) | 20 – 30 | 22 | 190 |
| Ammonium nitrogen(NH4) | 10 – 20 | 3 | 6,3 |
Tabell: Næringsstoffinnhold i mg/kg lufttørket jord for vanlig hagejord og hagejord blandet med bokashijord (forhold1:2).[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Promoting Bokashi as an Organic Fertilizer in Indonesia: A Mini Review» (PDF). International Journal of Environmental Sciences & Natural Resources.
- ^ «Hva er Bokashi?». www.lokalbokashi.no (norsk). Besøkt 1. juni 2022.
- ^ Footer, Adam (2014). Bokashi Composting: Scraps to Soil in Weeks. New Society Publishers. ISBN 978-0865717527.
- ^ «Er bokashikompost bedre for miljøet?». www.bokashinorge.no (norsk). Besøkt 1. juni 2022.
- ^ «Bokashivæske». www.lokalbokashi.no (norsk). Besøkt 1. juni 2022.
- ^ «Bokashivæske – hvor mye og hvor ofte? - bokashinorge.no». www.bokashinorge.no (norsk). Besøkt 8. mai 2023.
- ^ «Næringsinnhold i bokashijord». www.lokalbokashi.no.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Footer, Adam: Bokashi Composting - Scraps to soil in weeks, ISBN 9780865717527
- Hjerde, Anette. «Bokashi - kjøkkenkompost for alle». www.bokashinorge.no (norsk). Bokashi Norge. Besøkt 1. juni 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bokashi (horticulture) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
